Hermann Zschokke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermann Zschokke
Født16. juni 1838[1][2]Rediger på Wikidata
Česká Lípa[3][4]
Død23. okt. 1920[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Wien[5]
BeskjeftigelseUniversitetslærer, katolsk prest (1861–), skribent, politiker, katolsk prest, katolsk biskop (1910–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Wien
NasjonalitetØsterrike
UtmerkelserFrans Josef-ordenen
Hermann Zschokke på Commons

Hermann Zschokke (født 16. juni 1838 i Böhmisch Leipa nord i Böhmen i Østerrike-Ungarn, død 23. oktober 1920 i Wien) var en østerriksk katolsk hjelpebiskop i erkebispedømmet Wien.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Hermann Zschokke, som sannsynligvis var i slekt med den kjente forfatter Heinrich Zschokke, begynte på presteseminaret i Wien, og ble ordinert til prest den 25. juli 1861. I tillegg til pastoralt arbeid studerte han katolsk teologi ved universitetet i Wien. I 1863 tok han doktorgraden i teologi.

Fra 1864 til 1866 var Hermann Zschokke rektor for det østerriksk-ungarske pilegrimshus i Jerusalem, der han også studerte bibelske språk. Dette oppholdet i Det hellige land benyttet han til å bli grundig kjent med Palestina, Egypt og Syria, og det er i denne perioden at hans med tiden svært omfattende faglitterære og almenopplysende virke fikk sin begynnelse.

I 1868 ble han hoffprest i Wien og var foreleser i semittiske dialekter og høyere eksegese av Det gamle testamente ved det teologiske fakultet ved universitetet i Wien. I 1870 ble han utnevnt til full universitetsprofessor i bibelstudier i Det gamle testamente. Han var dekan og fra 1884 til 1885 rektor ved universitetet i Wien. Etter at han ble emeritert fra universitetet i 1892 ble Zschokke utnevnt til Wiens katedralkapittel, hvor han innehadde forskjellige verv.

I 1901 ble Zschokke utnevnt til medlem av Herrenhaus for det østerrikske riksråd. I 1905 ble han leder av seksjonen for forhold mellom kirke og stat.

Hjelpebiskop i Wien[rediger | rediger kilde]

Pave Pius X utnevnte Hermann Zschokke til titulærbiskop av Caesarea Philippi den 17. november 1910 og utnevnte ham til hjelpebiskop i erkebispedømmet Wien. Han ble bispeviet den 11. desember 1910 av erkebiskop Franz Xaver Nagl av Wien. Medkonsekrerende var Østerrikes militærbiskop Kalman Belopotoczky og biskop Godfried Marschall, hjelpebiskop i Wien.

Hans nedtegnelser fra sine dannelsesreiser til Skandinavia, Russland, Frankrike, Spania og Nord-Amerika ble godt kjente.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Selvstendige utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Das neutestamentarische Emaus (1865);
  • Beiträge zur Topographie des westlichen Jordans und Jerusalems (1866);
  • „ührer durch das heilige Land (1868);
  • Institutiones fundamentales linguae arabicae (1869);
  • Institutiones fundamentales linguae aramaeicae (1870);
  • Historia antiqui Testamenti (1872, 2. Aufl. 1884; 3. Aufl. 1888);
  • Das Buch Job übersetzt und erläutert (1875);
  • Religiöse, sociale und häusliche Verhältnisse des Orients unter dem Einfluss des Islam (1876);
  • Theologie der Propheten A. T. (1877);
  • Reisebilder aus dem skandinavischen Norden (1877);
  • Reisebilder aus Finnland und Russland (1878);
  • Coheleth und Hoheslied, nach Veith’s Manuscripten herausgegeben (1877);
  • Reiseerinnerungen aus Süd-Frankreich (1879);
  • Reiseerinnerungen aus Spanien, 2 Bände (1879);
  • Wien und seine Umgebung (1880), utgitt anonymt;
  • Nach Amerika und Canada (1881);
  • Biographie des Dr. Georg Schmid (1882);
  • Biblische Frauen des alten Testamentes (1882);
  • Das Weib im alten Testamente (1883);
  • Ueber die Wichtigkeit der assyriologischen Forschungen, insbesondere für das alttestamentarische Bibelstudium (Rectoratsrede) (1884);
  • Constantinopel (1884);
  • Bericht über das Studienjahr 1884/85 der Wiener Universität (1885);
  • Der erste österreichische Pilgerzug nach Lourds und Paray le Monial;
  • Der dogmatisch-ethische Lehrgehalt der alttestamentarischen Weisheitsbücher;
  • Die theologischen Studien und Anstalten der katholischen Kirche in Österreich. Aus Archivalien. Braumüller, Wien 1894 (Digitalisat).

I tidsskrifter og periodiske vitenskapelige serier[rediger | rediger kilde]

  • Stand der katholischen Kirche und der übrigen christlichen Confessionen im heiligen Lande, i 'Missionsnotizen des heiligen Landes'(Wien 1866);
  • Das österreichische Pilgerhaus in Jerusalem, i Oesterreichischer Revue 1867;
  • Das Jordanthal in Palästina, i Jahrbuch der k. k. geographischen Gesellschaft (Wien 1867);
  • Die versiegelte Quelle Salomons, i Tübinger Quartalschrift 1867;
  • Der Heerdenthurm (bei Betlehem) i Oesterreichisches Vierteljahrsschrift 1867;
  • Das hebräische Felsengrab und seine Beziehung zur christlichen Kirche, i Wiener Abendpost 1877, Nr. 253 bis 256;
  • Die Bibliothek im Escorial ebd. 1879, Nr. 42 und 43.
  • Die Moschee in Cordova, ebd., Nr. 85, 86;
  • Der Dom von Sevilla, ebd., Nr. 105 und 106;
  • Das Königsschloß in Madrid, ebd., Nr. 121, 122;
  • Salamanca, ebd., Nr. 128, 129;
  • Granada, ebd., Nr. 189–190;
  • Die Maroniten am Libanon, ebd. 1880, Nr. 67–71;
  • Die Ruinenstätte von Balbek, ebd., Nr. 185, 186;
  • ''Besuch bei den Chippewasindianern und Die Indianer der Reservation White Earth, i 'Berichte des Leopoldiner Vereins in Wien', 1881, 1882 und 1883;
  • Die Mozarabische Liturgie in Spanien, i Linzer theologisches Quartalschrift 1879.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Zschokke, Hermann (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator kpwa11053, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.catholic-hierarchy.org zsch, lest 17. mai 2023
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hermann_Zschokke&oldid=23561536»