Herbert Vere Evatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herbert Vere Evatt

Herbert Vere Evatt (født 30. april 1894 i East Maitland i New South Wales, død 2. november 1965 i Canberra) var en australsk jurist og politiker for Australian Labor Party.[1][2] Han var riksadvokat og utenriksminister fra 1941 til 1949, deretter partileder i Australian Labor Party og opposisjonsleder det australske parlamentet.

Evatt var utdannet ved University of Sydney, der han i 1924 avla doktorgrad i rettsvitenskap. Han hadde en framgangsrik juridisk karriere, som ble kombinert med politisk aktivitet. I 1925 ble han innvalgt i delstatsparlamentet i New South Wales for arbeiderpartiet. Han tapte partiets støtte og stilte i 1927 som uavhengig, noe som medførte at han ble en periode ekskludert fra partiet. Til tross for dette ble han i 1930 utnevnt til dommer i den høyere domstol. I sitt virke som dommer støttet han staten og den føderale regjering framfor andre interesser.

Evatt trakk seg i 1940 fra dommerembetet for å stille til forbundsparlamentsvalget, denne gang som kandidat med støtte arbeiderpartiet. Han ble innvalgt og fikk ved regjeringsdannelsen i oktober 1941 posten som riksadvokat og utenriksminister. Han var deretter statsråd i arbeiderpartiregjeringene inntil partiet i 1951 måtte gå i opposisjon. Som utenriksminister hevdet han Australias suverenitet, blant annet ved å erklære krig mot Japan i desember 1941. Han fikk i 1942 også vedtatt Westminster-statutten. Under andre verdenskrig var han gjentatte ganger i USA og Storbritannia for å fremme Australias sak. I 1944 fikk han New Zealand med i en regional kommisjon for Stillehavslandene. Evatt var tilhenger av De forente nasjoner og deltok i 1945 ved grunnleggelseskonferansen i San Francisco. Han ble valgt til president i FNs tredje generalforsamling,[3] som satt fra 1948 til 1949.

Arbeiderpartiet kom i desember 1949 i opposisjon etter at Robert Menzies dannet regjering. Evatt markerte seg som motstander av Menzies forsøk på å forby kommunistisk aktivitet. Hans engasjement ble imidlertid møtt med skepsis i deler av partiet og hans posisjon ble svekket som følge av saker om sovjetisk spionasje i Australia og i 1955 kom det til splittelse i partiet. I 1960 gikk han av som partileder.

Evatt ble utnevnt til chief justice i New South Wales, men han var stadig mer svekket av sykdom og gikk i 1962 av etter et slag.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Australian Labor Leader, 1940
  • Rum Rebellion, 1938
  • Injustice within the Law, 1937
  • The King and his Dominion Governors, 1936

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ G. C. Bolton: «Evatt, Herbert Vere (Bert) (1894–1965)», Australian Dictionary of Biography, National Centre of Biography, Australian National University.
  2. ^ Brian Galligan: «Evatt, Herbert Vere (1894–1965)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004.
  3. ^ «Herbert Vere Evatt (Australia)», General Assembly of the United Nations.