Helliggjørelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Helliggjørelse er å gjøre hellig, og har med hvordan livet leves, en forvandling av menneskets natur.

Kristendommen[rediger | rediger kilde]

I den kristnes liv, er helliggjørelse søken etter en personlighet mer lik Kristus. Helliggjørelsen er «en prosess» som den kristne kan oppleve, eller komme inn i, gjennom bønn.

Bare Gud er perfekt i hellighet, og derfor er det bare Gud som kan gjøre den kristne mer hellig. Guds nåde er utgangspunkt for helliggjørelsen. Nåden virker i den kristnes liv slik at det mer og mer avspeiler Guds vilje og mål.

Lengsel etter et hellig liv[rediger | rediger kilde]

Helliggjørelse var sentralt i Hellighetsbevegelsen, en kristen bevegelse, som oppstod tidlig på 1800-tallet. Som navnet sier, fokuserte bevegelsen på hellighet, en åndelig lengsel etter et større gudsnærvær i livet.

Mange kristne samfunn ble berørt av denne «åndelige lengselen», og ble en del av hellighetsbevegelsen. Det var særlig blant metodister, men også blant baptister, kongregasjonalister og presbyterianere. Hellighetsbevegelsen hadde betydning for pinsevekkelsens gjennombrudd tidlig på 1900-tallet.

Rettferdiggjørelse og helliggjørelse[rediger | rediger kilde]

Metodisten John Wesley snakket om to tyngdepunkter i den kristens liv: Rettferdiggjørelse og helliggjørelse.

Den kristne frelsen regnes som en «ny fødsel», hvor mennesket fornyes på en gjennomgripende måte og gjøres til nye skapninger i Kristus. Dette kalles rettferdiggjørelse, å bli erklært rettferdige, ved troen på Jesus Kristus, ved Guds nåde.

Etter rettferdiggjørelsen følger helliggjørelsen som er å gjøre hellig, en gradvis forvandling av menneskets natur. Helliggjørele er en prosess. Full helliggjørelse eller kristelig fullkommenhet er mål for livet som kristen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]