Harappaspråket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Harappaspråket, også kalt Indusspråket er et ukjent språk fra det 2. årtusen f.Kr. som ble talt i Induskulturen. Språket er oppkalt etter den gamle byen Harappa, som vokste fram omkring 2600 f.Kr. Språket er ikke dokumentert i noen samtidig kilde. Hypoteser om dets natur er fremkommet ved å studere låneord og substrat, i første rekke substratet i Vedisk sanskrit og enkelte ord som er nedtegnet i sumerisk kileskrift, og sette disse i sammenheng med Indusskriften.

Det sumeriske ordet Meluhha kan være et mulig låneord hentet fra språket i Induskulturen, og gjenfinnes i sanskritordet mleccha. Sanskritprofessoren Michael Witzel har videre foreslått at det sumeriske ordet GIŠšimmar (en type trær) har sammenheng med de Rigvediske ordene śimbala og śalmali, som også er navn på trær.[1] En låneord som antas å ha tilhørt «para-munda» i India, er også identifisert av Michael Witzel i språk i Mesopotamia.

Det finnes flere hypoteser om Harappaspråkets genetiske slektskap:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klaus Karttunen og Petteri Koskikallio (red.) Vidyarnavavandanam. Essays in Honour of Asko Parpola. 2000, Studia Orientalia, utgitt av det finske Or. Soc. 94, side 497-508. Se også Witzel, The language or languages of the Indus civilization, juli 2007.
  2. ^ Rahman, Tariq. "Peoples and languages in pre-islamic Indus valley"
  3. ^ Cole, Jennifer. "The Sindhi language"
  4. ^ Witzel, Michael (2000-02-17). "The Languages of Harappa", skrevet ved Madison., i Kenoyer, J.. Proceedings of the conference on the Indus civilization.
  5. ^ Michael Witzel, Substrate Languages in Old Indo-Aryan. EJVS 5,1, Aug. 1999, 1-67 [1] cf. reprint in: International Journal of Dravidian Linguistics, IJDL 2001, 1 sqq.
  6. ^ se Parpola, Asko (1999). "The formation of the Aryan branch of Indo-European", in Blench, Roger; Spriggs, Matthew. Archaeology and Language. III: Artefacts, languages and texts. London and New York: Routledge