Mleccha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mleccha (vedisk sanskrit: म्लेच्छ, «ikke-vedisk», «barbar») var en benevnelse som ble brukt om personer som ikke handlet i tråd med moralen og de religiøse normene i det vediske samfunnet i det gamle India.

Gjennom sin struktur fremgår det at benevnelsen ikke er opprinnelig indoiransk, og det har derfor vært spekulert i om det kan være et låneord for et etnonym på et ikke-arisk folk.[1] Språkforskeren Asko Parpola har foreslått at mleccha er beslektet med ordet meluhha som var det sumeriske navnet på en handelspartner med bronsealderens Sumer, og videre at dette kan identifiseres med Induskulturen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Southworth, Franklin C. (1998), "On the Origin of the word tamiz", International Journal of Dravidial Linguistics 27 (1): 129–132