Hans Krüger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Krüger

Hans Krüger (født 6. juli 1902 i Neustettin, Hinterpommern, død 3. november 1971 i Bonn) var en tysk jurist og politiker (CDU).

Fra 1958 til 1964 var han president for Bund der Vertriebenen, og fra 1963 til 1964 var han føderal minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre.

Bakgrunn, utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Krüger ble født i en protestantisk pommersk familie, og studerte fra 1922 jus i Jena, Greifswald og Bonn, hvor han 1927 tok den første og 1931 den andre juridiske statseksamen. Deretter arbeidet han som dommer i Pommern. I 1938 ble han utnevnt til Landgerichtsrat i Stargard og i 1940 til Oberamtsrichter i Konitz. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han som offiser i hæren. Fra 1957 arbeidet han som advokat og notar i Olpe i Nordrhein-Westfalen.

Arbeid for fordrevne[rediger | rediger kilde]

Etter annen verdenskrig kom han som flyktning til Westfalen, hvor han ble aktiv i Bund der vertriebenen Deutschen. I 1950 ble han lokallagsleder i organisasjonen og i 1954 nestleder i delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1958 til 1964 var han så president for Bund der Vertriebenen.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

I 1923 deltok Krüger i ølkjellerkuppet. Han ble så medlem av NSDAP og andre tilsluttede organisasjoner, bl.a. Reichsbund Deutscher Beamter, NS-Rechtswahrerbund og Volksbund für das Deutschtum im Ausland. I 1943 ble han lokallagsleder for NSDAP i Konitz.

Etter krigen ble han medlem av CDU. Fra 1952 var han medlem av kommunestyret i Olpe, og fra 1957 til 1965 var han medlem av Forbundsdagen, det tyske parlamentet. Han var nestleder for utvalget for fordrevne fra 1961 til 1963.

17. oktober 1963 ble han medlem av det føderale kabinettet under Ludwig Erhard som minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre, en stilling han beholdt til 7. februar 1964.