Bund der Vertriebenen
Bund der Vertriebenen (forbundet av fordrevne, BdV) er en tysk organisasjon som representerer rundt 15 millioner mennesker som ble fordrevet fra sine hjem i Øst-Tyskland og andre deler av Sentral- og Øst-Europa av Stalin og regimene i bl.a. Polen og Tsjekkoslovakia etter annen verdenskrig. Organisasjonen ble grunnlagt i 1957 gjennom sammenslåing av Vereinigung der Landsmannschaften og Bund vertriebener Deutscher, som paraplyorganisasjon for et større antall organisasjoner, og har idag ca. 2 millioner medlemmer. Organisasjonen arbeider spesielt for rettighetene til ofrene for fordrivelsen, og har særlig vært engasjert i sosialt og kulturelt arbeid. Den finansieres bl.a. av den føderale regjeringen, og er en betydelig politisk kraft i Tyskland. Organisasjonen arbeider også spesielt for å fremme menneskerettigheter og mot alle former for etnisk rensning i alle deler av verden, og har tatt initiativet til menneskerettighetsstiftelsen Zentrum gegen Vertreibungen. Grunnlaget for organisasjonens arbeid er Charta der deutschen Heimatvertriebenen fra 1950. Årlig arrangerer organisasjonen Tag der Heimat, som fungerer som en halvoffisiell minnedag hvor de høyeste representantene for den tyske staten pleier å delta.
Presidenter[rediger | rediger kilde]
- Georg Baron Manteuffel-Szoege (CSU, VdL) og Linus Kather (GB/BHE, BvD) (1957–1959)
- Hans Krüger (CDU) (1959–1963)
- Wenzel Jaksch (SPD) (1964–1966)
- Reinhold Rehs (SPD, ab 1969: CDU) (1967–1970)
- Herbert Czaja (CDU) (1970–1994)
- Fritz Wittmann (CSU) (1994–1998)
- Erika Steinbach (CDU) (1998–2014)
- Bernd Fabritius (CSU) (2014–)