Hans av Danmark (1518–1532)
Prins Hans av Danmark (Iohannes), (født 21. februar 1518 i København, død 11. august 1532 i Regensburg) var en prins av Danmark, Norge og Sverige på 1500-tallet.
Prins Hans var kong Christian II og dronning Elisabeths eldste barn. I 1523 fulgte han foreldrene og søstrene Dorothea og Christine i landflyktighet. Han ble oppdratt i Nederlandene, dels hos foreldrene, dels hos dronningens faster, regentinne Margrethe. I begynnelsen ble han undervist av danske lærere som Claus Pedersen, Christiern Vinter og Poul Kempe, men da moren døde i januar 1526 ble han overlatt til katolske lærere under regentinnens oppsyn. Han skildres som et oppvakt og velbegavet barn.[1]
Arveherre
Christian II dro til Norge, hvor Hans av erkebiskop Olav i Trondhjem og riksrådet i Oslo den 5. januar 1532 ble anerkjent som arveherre og konge etter faren.[2] Samme år tok keiser Karl V sin unge søstersønn med til Regensburg, hvor han døde 11. august 1532. Det var en eller to dager etter at faren var blitt innelukket på Sønderborg.
Hans ble gravlagt ved sin mor i St. Petri klosterkirke ved Gent. I 1883 ble benene sammen med dronningens, overført til krypten i Sankt Knuds kirke i Odense, hvor også hans far og bestefar ligger.