Dorothea av Oldenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dorothea kurfyrstinne av Pfalz, født prinsesse av Danmark, Norge og Sverige
Medaljong med Dorotheas profilportrett, av Matthes Gebel, 1537
Kurfyrstinne Dorotheas legeme fraktes til Heidelberg, 14. juni 1540

Prinsesse Dorothea (født 10. desember 1520 i København, død 31. mai 1580 i Neumarkt in der Oberpfalz), var en dansk-norsk-svensk prinsesse samt kurfyrstinne av Pfalz. Hun var eldste datter av kong Christian II og dronning Elisabeth av Østerrike.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Dorothea var kun to år gammel da hun sammen med sine søsken og foreldre flyktet fra Danmark til Nederlandene. Etter dronning Elisabeths tidlige død og Christian IIs reise til Norge i 1531, ble hun oppdratt av grandtanten Margrethe og siden tanten Maria, begge regenter i Nederlandene. Ved hoffet i Bruxelles holdt man utad fast ved den katolske tro, men både Maria og det fordrevne kongeparet hadde lutherske sympatier, som synes å ha gått videre til Dorothea.[1]

Hennes bror Hans døde i 1532, og morens slekt forsøkte å gifte henne bort med en mann som kunne hevde Dorotheas rettigheter til Danmark, Norges og Sveriges troner. På morbroren, keiser Karl Vs befaling ble hun i 1535 i Heidelberg, som 15 år gammel gift med den 53 år gamle Frederik II av Pfalz, som også hadde protestantiske sympatier, og hvis forsøk på at trede inn i ektestanden var mislyktes ikke mindre enn syv ganger.[2] Etter 1536 ble kravet til de nordiske tronene ikke lenger aktivt understøttet av Habsburgerne, selv om Dorothea og mannen fortsatte med å hevde det.[3] Kravet ble siden overtatt av lillesøsteren Christine.

Ekteskapet var barnløst, så ved Frederiks død i 1556 gikk kurfyrstetittelen først til en nevø og siden til en fjern slektning. Dorothea dro deretter til Neumarkt som hun hadde fått som livgeding. Hun opprettholdt kontakten med sine habsburgske slektninger og beholdt sin protestantiske tro. Den 31. mai 1580 døde hun her, hvoretter hun ble begravet i Helligåndskirken i Heidelberg. Hun sies å ha vært ennå mere ødsel enn sin ektefelle, som i sin tur skildres som en «jovial Epikuræer».[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]