Hallbjørn halvtroll
| Hallbjørn halvtroll | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Herse | ||
| Far | Ulf den modige | ||
| Barn | Ketil Trout | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hallbjørn halvtroll (Hallbjǫrn hálftrǫll), en sagnskikkelse tidfestet til siste halvdel av 700-tallet, skildret som en norsk herse (høvding) fra Ramsta (Hrafnista) utenfor Namdalen i Nord-Trøndelag. Han er en betydelig bifigur i fornaldersagaen Kjetil Høngs saga.
Hans navn forekommer også i ættelister i Landnámabók, i Skáldatal, samt i flere sagaer, som Egils saga, Njåls saga og Gisle Surssons saga.
Hallbjørns slekt[rediger | rediger kilde]
I slektshistorien sies om Hallbjørn at han var sønn til Ramstaættens stamfar, Ulf den modige, og at han selv var far til Ketil Høng (Ketill hængr eller hœngr, tilnavnet betyr «hannlaks»). Hovedpersonene i Ramsta-sagaene (Kjetil Høngs saga, Grim Lodenkinns saga, Orvar-Odds saga og Ån Bogsveiges saga) nedstammer alle fra denne Ketil. Grim Lodenkinn var hans sønn, Orvar-Odd hans sønnesønn, og Ån Bogsveige («Buespenneren») var hans datterdatters sønn.
Ketil Høngs datter Ravnhild (Hrafnhildr) ble gift med Torkjell Namdalsjarl, og fikk sønnen Kjetil Høng den yngre som ble landnåmsmann på Island etter å ha kommet i konflikt med kong Harald Hårfagre.[1]
Egils saga nevner Hallbjørns søster Hallbera[2] som ble mor til Ulv med tilnavnet Kveldulv, som også dro til Island som landnåmsmann sammen med sønnen Grim, som igjen ble far til Egil Skallagrimson.
Ketil Høngs saga[rediger | rediger kilde]
Den eneste sagaen som setter Hallbjørn inn i en fortellende sammenheng, er Kjetil Høngs saga, den første av de fire såkalte Ramstasagaene. Hallbjørn sies der å ha vært en mektig høvding over «bøndene i nord». Jakt, fiske og jordbruk har vært hans utkomme, men ellers får vi ikke vite mye om hans liv. Vi kjenner heller ikke navnet på hans kone.
Tilnavnet «halvtroll» tyder på at han og søsteren Hallbera hadde samisk mor.[3][4] I norrøn kongeideologi var en typisk hersker sønn av en gud og en jotunkvinne.[5] I sagaene omtales «halvtroll», barn av en helt av menneskeætt og en jotunkvinne. «Halvtrollenes» mødre omtales delvis som jotunkvinner, delvis som «finner», dvs. samiske.[6] Slik omtales Kjetil Høng den yngre som «sønn av Torkjell Namdalsjarl og Ravnhild, datter av Ketil Høng fra Ramsta, sønn av Hallbjørn Halvtroll».
Likheten mellom navnene Hallbjørn og Hallbera (bera betyr «binne», dvs. «hunnbjørn») tyder på at de har vært helsøsken. At samer ble kalt «troll», har sannsynligvis bakgrunn i at de ble betraktet som trollkyndige.[7][8][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Finnur Jonsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie 2. bind
- ^ Egils saga
- ^ Jónsson (1908), s. 170.
- ^ Pálsson (1999), s. 31, 46.
- ^ Gro Steinsland: Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi, ISBN 9788256007646
- ^ [1] Frans-Arne Stylegar: «Snartemo - topografi og gravfelt», Arkeologi i nord
- ^ Finnur Jónsson (Sveinbjörn Egilsson): Lexicon poeticum, København 1931. Oppslagsord: «Troll», «trǫll»
- ^ Pálsson (1999), s. 29.
- ^ Ólason (1994), s. 103ff.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eric Christiansen (2006), The Norsemen in the Viking Age, Blackwell. ISBN 978-1-4051-4964-8
- Finnur Jónsson (1908), Tilnavne i den islandske oldlitteratur, København.
- Britt-Mari Näsström (2006), Bärsärkarna. Vikingatidens elitsoldater, Norstedts. ISBN 978-91-1-301511-8
- Vésteinn Ólason (1994), "The marvellous North and authorial presence in the Icelandic fornaldarsaga" i (Roy Eriksen, red.) Contexts of Pre-novel Narrative: The European Tradition, Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-013883-2
- Hermann Pálsson (1999), "The Sami People in Old Norse Literature" i Nordlit nr 5 (1999).