Skallagrim Kveldulvsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skallagrim Kveldulvsson (Skalla-Grímr Kveldulfsson), født ca. 863, død på 930-tallet, var en norsk viking, skald og landnåmsmann; han var en av de første nordmennene som bosatte seg permanent på Island. Han het egentlig Grímr, men ble kalt Skalla-Grímr, altså Grim med fleinskallen, fordi han ble skallet allerede i ung alder.[1]

Han var gift med Bera Yngvarsdtr, og far til Egil Skallagrimson. Hans foreldre var Kveldulv Bjalvesson og Salbjørg Kåresdotter.[2] Kveldulv het egentlig Ulfr, men ble kalt Kveld-Ulfr, fordi han sovnet så tidlig om kvelden og det het at han da kunne bli varulv. (Han var hamrammr.)[1]

Skallagrims bror, Torolv Kveldulvsson, var hirdmann hos Harald Hårfagre og utmerket seg i slaget i Hafrsfjord.

Skallagrims ætt utvandret til Island da den kom i konflikt med Harald Hårfagre, og kongens menn drepte Torolv.

I tillegg for å være kjent som Egils far har han diktet følgende vers:[3]

Nú's hersis hefnd
við hilmi efnd;
gengr ulfr ok ǫrn
of ynglings bǫrn.
Flugu hǫggvin hræ
Hallvarðs á sæ.
Grár slítr undir
ari Snarfara.

Dette betyr: "Nå som adelsmannen (Kveldulfr) har fullført hevnen på kongen (Harald Hårfagre); nå trår ulv og ørn på kongens barn. De nedhogde likene av Hallvard (Hallvard Hardfare og hans folk; fienden) flyktet til sjøen; den grå ørnen river i sårene av Snarfare (Sigtryggr Snarfari var bror av Hallvard Harfare)."

Dersom strofa er ekte er det den første med enderim i nordisk diktning; vanligvis er det Egils dikt Höfuðlausn som regnes som det. En teori er derfor at Egil selv diktet denne strofa, men tilla faren æren for den.

Referanser[rediger | rediger kilde]