Høvel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En høvel sett fra siden
Funskjonen til en høvel

En høvel er et skjærende redskap som brukes til å skjære av spon med kontrollerbar tykkelse av et materiale. Hensikten med en høvel er enten/både å gjøre en ujevn eller ru overflate jevn, eller/og å justere tykkelsen på emnet man jobber med.

Høvler blir vanligvis konstruert av enten tre eller stål, men skjærebladet er alltid av stål. Skjærebladet bør være justerbart i høyden, slik at man kan få så store spon man ønsker.

Utforming[rediger | rediger kilde]

En høvel består av et høvelhus og en blokk. Høvelhuset er majoriteten av høvelens masse, mens blokken (som oftest er i midten av høvelen) er stedet hvor høvelens skjæreanordning sitter. Skjæreanordningen består av ett høveljern (også kalt høveltann), en justerbar sponbryter og en festeanordning. På en trehøvel er høveljernet festet ved hjelp av en kile som er klemt ned i en kilegang. På en stålhøvel er det festet med en skrue til sponbryteren og disse to delene klemmes til blokken. En skrue og en arm justerer høveljernets høyde og sideveis vinkel mye enklere og presist enn på en trehøvel. Sponbryteren forhindrer at treet blir revet opp, ved at sponet brekker så snart det løftes opp av bladet. Jo nærmere eggen sponklaffen er justert, dess raskere blir sponet brukket. Høvlingen blir samtidig tyngre, da friksjonen er større. I hardt eller krevende trevirke justeres sponbryteren nærmere eggen på høveljernet. På de fleste metallhøvler kan «stolen» som høveljernet er festet til justeres for å endre sponåpningen i høvelen. Skal en høvle svært fint, justeres sponåpningen mindre.

Høveljernet har en slipevinkel på mellom 20 og 30 grader, avhengig av hardheten på det materialet det skal høvles i. Jo hardere materiale, jo større vinkel.

Bunnen av høvlhuset kalles en såle. På trehøvler kan sålen smøres med voks for å gli bedre. Noen stålhøvler er rillete på undersiden, for å få mindre friksjon mellom høvelen og det underliggende materialet.

Typer[rediger | rediger kilde]

Det finnes et uendelig utvalg av høvler til ulike bruk. En kan slette et emne, grovhøvle det, høvle spon til fletting, lage falser, lage profiler, ta ut flis i dragspon, høvle svalehaler, not og fjær. Mye av dette er i våre dager erstattet av industrielle høvelmaskiner og fresemskiner. Håndhøvler i dag er for det meste i bruk innen tømring og snekring foruten hobbybruk.

Japansk høvel i bruk
Normalhøvel
Pusshøvel

Noen vanlige høvler er:

Skrubbhøvel[rediger | rediger kilde]

Denne er kort og smal. Høveljernet er smalt, tykt og sterkt buet. Denne høvelen brukes der en skal ta bort mye virke før en begynner å slette emnet.

Normalhøvel[rediger | rediger kilde]

Dette er den vanligste høvelen, som store deler av befolkningen har hatt i hendene, eller i det minste forbinder med en høvel. Hvor det vises to bilder av en slik i denne artikkelen. Den er forholdsvis kort og er beregnet på korte arbeidsstykker og til avsluttende finhøvling.

Pusshøvel[rediger | rediger kilde]

Pusshøvelen er ganske lik normalhøvelen, men som regel noe mindre. På foto ser en at høvelstålet ligger litt mer på pusshøvelen for å gi en finere overflate.

Sponhøvel[rediger | rediger kilde]

Sponhøvel er en høvel til å lage runde skaft og runde kanter på planker. Skjærebladets bredde er 5 cm.

Rubank[rediger | rediger kilde]

Rubank eller langhøvel er om lag en halv meter lang. På grunn av sin store lengde vil den jevne ut ujevnhetene. Den er spesielt egnet til avretting av kanter før sammenliming av bord til større plater. Rubanken kan også brukes til å glatte større flater så som bordplater.

El-høvel[rediger | rediger kilde]

El-høvel er en elektrisk høvel som er mellom 600-1000 watt og 16 000–21 000 omdreininger i minuttet. El-høvlen tar opptil 3 mm om gangen og kan falshøvle opp til 2 cm. De største høvelmaskinene brukes på sagbruk og snekkerverksteder. Felles for dem er at stålet sitter på en roterende trommel.

Avretterhøvel[rediger | rediger kilde]

Avretterhøvel er en elektrisk høvel som får bort buen og den grove siden av planken. Den tar opptil 3 mm om gangen og har 12 000-16 000 omdreininger i minuttet og finnes i 1000-2000 watt.

Tykkelseshøvel[rediger | rediger kilde]

Tykkelseshøvel er en høvel som høvler planker til den tykkelsen som man skal ha og har en arbeidshøyde opptil 16 cm. Den tar 3 mm om gangen og fins i 2000-3000 watt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Høvel av metall

En høvel er et primært verktøy for en snekker, men har ikke på langt nær den samme alder som f.eks hammer eller sag. De tidligste spor etter høvelspon er funnet i egyptiske kister fra 400 f.Kr. Dette er litt tvetydig, da egyperne ikke kjente til utviklingen av stål før mange århundrer senere.

Den eldste høvel man kjenner til i dag er funnet i Pompeii, og er rundt 2000 år gammel. Mange forskere mener at det var grekerne som utviklet høvelen for rundt 2000 år siden. Utviklingsmessig har høvelen forandret seg lite siden grekernes oppfinnelse. Utviklingen har stort sett kun dreid seg om materialetyper og tildels små endringer i grepsanordninger.

Jern ble introdusert som materialet til høvelhus i slutten av 1800-tallet av Leonard Bailey som patenterte mange høvler fra 1858 under navnet Stanleyhøvel.

Commons Commons: Plane (tool) – bilder, video eller lyd