Håkon Ivarsson jarl

Håkon Ivarsson frir til Ragnhild Magnusdotter.
Tegning av Wilhelm Wetlesen. ca 1899

Håkon Ivarsson jarl (født rundt 1027, død rundt 1080) var jarlen til den norske kongen Harald Hardråde. Håkon var sønn av lendmannen Ivar Kvite, som var dattersønn av Håkon Sigurdsson jarl. Håkon omtales i Snorres Harald Hardrådes saga i Heimskringla, i Fagerskinna og i Morkinskinna.

Bakgrunn

Håkon var sønn av Ivar Kvite, og bodde ifølge Snorre på Opplandene. Ifølge forfatteren av Morkinskinna derimot, var Håkon fra Viken. Under Harald Hardrådes regjeringstid ble bøndene på Opplandene utsatt for både harde skatter, konfiskasjon av eiendommer, lemlesting og drap, og Harald førte nærmest en krig mot opplendingene for å få kontroll over den landsdelen. Harald drepte også den den trønderske høvdingen Einar Tambarskjelve og sønnen hans, Eindride Einarsson. Eindride var Håkons slektning, og han ønsket å hevne frenden sin, sannsynligvis ved å drepe kong Harald eller noen av mennene hans. Dette skal ha vært bakgrunnen for en konflikt mellom Håkon og Harald. Kong Harald ønsket forlik, og Håkon gikk med på dette på én betingelse - at han fikk gifte seg med Ragnhild.

Gift med Ragnhild

For å få istand et forlik krevde Håkon å få gifte seg med Ragnhild Magnusdatter, datter av den avdøde kong Magnus den gode, Haralds nevø. Kong Harald sa til Håkon at han kunne få Ragnhild dersom hun selv samtykket til det. Ragnhild mente Håkon ikke var verdig henne, og at hennes far ikke ville ha giftet henne bort til noe mindre enn en konge. Håkon mente at kong Harald burde gjøre ham til jarl, slik at han kunne bli verdig en kongsdatter, men Harald sa nei, fordi det allerede var en jarl i landet, Orm Eilivsson. Håkon reiste deretter til Danmark, til kong Svein Estridsson (Ulvsson). Her ble han Sveins landevernsmann. Imidlertid fikk Håkon avskjed av kong Svein etter en krangel med Sveins nevø Åsmund, som endte med at Håkon drepte Åsmund. Da Håkon kom tilbake til Norge igjen, var imidlertid jarlen Orm død, og Harald gjorde Håkon til jarl, og Ragnhild ble nå gift med Håkon.

Med i slaget ved Niså

Håkon ble senere med i Haralds hær under slaget ved Niså i 1062, der kong Harald kjempet mot danske kong Svein, Håkons tidligere arbeidsgiver. De norske styrkene vant slaget. Vinteren etter slaget skal det ha blitt sagt følgende ord om Håkons innsats: «Han var våpendjervest, og han var modigst, han hadde mest lykke med seg, og det ble til størst hjelp det han gjorde, og han vant seieren!» Utpå våren var det derimot noen som mente at Håkon hadde hjulpet kong Svein under slaget. Kong Harald skal da ha ridd etter Håkon for å drepe ham, men Håkon kom seg unna og dro ifølge Snorre og forfatteren av Morkinskinna til den svenske kongen Stenkil. Forfatteren av Fagerskinna forteller at Håkon reiste tilbake i tjeneste hos kong Svein.

Etterkommere

Håkon fikk blant annet datteren Sunniva med Ragnhild. Sunniva fikk senere sønnen Håkon, kalt Håkon Nordmann, som ble giftet inn i den danske kongeslekten og ble far til den danske kongen Erik Lam.

Litteratur

• Sagaen om Håkon Ivarsson, oversatt av Edvard Eikill. Saga bok, Stavanger 2017
• Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga bok, Stavanger 2007
• Krag, Claus: Vikingtid og rikssamling. Aschehougs Norgeshistorie, Aschehoug, Oslo 2005
• Morkinskinna, utgitt av C. R. Unger, Christiania 1867
• Snorre Sturlasson, Harald Hardrådes saga. I: Norges kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979