Guo Moruo
| Guo Moruo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. nov. 1892[1][2][3][4] Leshan (Qing-dynastiet) | ||
| Død | 12. juni 1978[5][1][2][6] (85 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, lyriker, arkeolog, historiker, oversetter, dramatiker, skribent, politiker, skuespiller | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 7 oppføringer
Shishi middelskule
first higher school former Sixth Higher School Universitetet i Kyushu Kinas universitet for vitenskap og teknologi Sichuanuniversitetet The Affiliated High School of Sichuan University | ||
| Ektefelle | Yu Liqun (1939–1978) Tomiko Satō (1916–1978) | ||
| Barn | Guo Shiying | ||
| Nasjonalitet | Kina (1949–1978) (avslutningsårsak: personens død)[7] Qing-dynastiet (1892–1911) Republikken Kina (1912–1949) | ||
| Medlem av | Academia Sinica Academic Division of Philosophy and Social Sciences of the Chinese Academy of Sciences (1955–) Det polske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet Lenin-prisen (1951) | ||
Guo Moruo (kinesisk:郭沫若, pinyin: Guō Mòruò, født enten 10. eller 16. november 1892 i Leshan i Sichuanprovinsen i Kina, død 12. juni 1978 i Beijing) var en kinesisk skuespiller, poet, historiker og arkeolog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Guo Muruo kom fra en relativt velbeslått hakkafamilie i Sichuan som hadde som hjemstavn Ninghua i Fujianprovinsen.[trenger referanse] Han studerte først ved Shishi gymnasium i Chengdu og fikk deretter mulighet til å studere medisin i Japan i 1914, der han begynte å bli mer interessert av litteratur og ble påvirket av Wang Yangming, Rabindranath Tagore og Walt Whitman.[trenger referanse]
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1917 innledet han sin litterære karriere med å oversette Tagores poesi til kinesisk, og begynte snart å skape egne verker. I 1921 publiserte han sin første poesisamling, Nüshen (Gudinner) som etablerte hans rykte som en nyskapende poet på det kinesiske talespråk i Fjerde mai-bevegelsens ånd.[trenger referanse] I Japan lærte han blant annet å kjenne Yu Dafu og i 1921 var han med på å grunnlegge det litterære Skapelseforbundet, som i to år var sentrum for hans litterære aktiviteter.
I februar 1924 vendte Guo tilbake til Kina og bosatte seg i Shanghai. Den politiske radikaliseringen i Kina påvirket ham sterkt og han begynte å interessere seg for marxismen. I 1925 ble han med i Kuomintang, som da samarbeidet med Kinas kommunistiske parti. Han deltok i Nordkampanjen i 1926 som propagandist, men da Chiang Kai-shek begynte å utrense kommunister fra Kuomintang i 1927 tok Guo kommunistenes parti og begav seg til Nanchang straks etter det mislykkede Nanchangopprøret i august 1927. Han ble med i kommunistpartiet ved denne tid, men flyktet deretter til Japan, der han forble i ti år og gjennomgikk en av sine litterært mest produktive perioder.
Da den andre kinesisk-japanske krig brøt ut i juli forlot han sin familie i Japan og begav seg til Shanghai. I takt med at japanske styrker erobret store deler av Kinas kystland, flyktet Guo innover i landet og bosatte seg i nasjonalistregjeringens midlertidige hovedstad i Chongqing.
Under den kinesiske borgerkrig deltok Guo som «partiløs» i Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse i arbeidet med å forberede utropelsen av Folkerepublikken Kina høsten 1949. Etter kommunistenes maktovertagelse innehadde han en rekke viktige posisjoner under det nye regime, han var blant annet sjef for det kinesiske vitenskapsakademi. Under 1940- og 1950-tallet arbeidet han intensivt med å representere Kina i den sovjetiske frontorganisasjonen Verdensfredsrådet på forskjellige steder i verden, da han blant annet besøkte Stockholm flere ganger. I 1951 ble han belønnet med Stalins fredspris.
Under kulturrevolusjonen ble han utsatt for forfølgelser og to av hans sønner begikk selvmord. Etter kulturrevolusjonens slutt lyktes han med å gjenvinne en stor del av sin innflytelse.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 32279, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0005027, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Guo-Moruo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id guo-moruo[Hentet fra Wikidata]
- ^ NMVW:s samlinger, oppført som Chinees, NMVW-ID 69360, besøkt 16. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Boorman Howard L., Howard Richard C., red. (1967–1979). Biographical dictionary of republican China (eng). New York: Columbia U.P.
- Ellström, Lars. "Den overkliga verkligheten - några anteckningar om en dikt av Guo Moruo." Vägar till Kina: Göran Malmqvist 60 År (Stockholm: Fören. för orientaliska studier, 1984), ss. 36-51.
- Den dånande trumman: modern kinesisk poesi (swe). Stockholm: Wahlström & Widstrand. 1971. (Inneholder tolkninger av to av Guos dikt på svensk.)
- Biographic dictionary of Chinese communism 1921-1965 (eng). Cambridge, Mass. 1971. ISBN 0-674-07410-6.
- Xiaoming Chen: From The May Fourth Movement to Communist Revolution: Guo Moruo and the Chinese Path to Communism (Albany, NY: State University of New York Press, 2007).