Nanchangopprøret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zhou Enlai.

Nanchangopprøret (kinesisk: 南昌起义; pinyin: Nánchāng Qǐyì) var det første større væpnede sammenstøtet mellom Kuomintang og Kinas kommunistparti under den kinesiske borgerkrig. Det brøt ut 1. august 1927. Noe mindre nøyaktig omtales også en del andre oppstander som fant sted omtrent samtidig med samme paraplybetegelse.

Det som skjedde var at Kuomintangstyrker som sympatiserte med kommunistene gjorde opprør under ledelse av He Long og Zhou Enlai. De forsøkte å ta kontroll over byen Nanchang i provinsen Jiangxi etter at den første enhetsfront mellom Kuomintang og kommunistene var brutt sammen. Andre viktige anførere var Zhu De, Ye Ting og Liu Bocheng.

Nanchangopprøret var også en reaksjon på Shanghaimassakrene der nasjonalistene et halvt år tidligere hadde massakrert mange tusen kommunister.

Kommunistiske styrker klarte å okkupere Nanchang for en kortere periode, og unnslapp den 5. august Kuomintangstyrkene som hadde begynt å beleire byen. De trakk seg tilbake til Jinggangfjellene vest i provinsen Jiangxi.

Den 1. august er senere blitt markert som den dag da Folkets frigjøringshær ble grunnlagt.