USAs politiske system

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

USA (Amerikas forente stater) er en konstitusjonell føderal republikk med presidentmodellen som styresett. Føderasjonen består av 50 delstater. Hovedstaden, Washington, District of Columbia, er en føderal by. I tillegg er en rekke oversjøiske territorier underlagt amerikansk overhøyhet.

Maktfordelingsprinsippet står sterkt i amerikansk politikk. På det føderale nivået består styresmakten av den lovgivende makt, Kongressen, den utøvende makt, Presidenten, og den dømmende makt, domstolene.

Føderale myndigheter[rediger | rediger kilde]

Den lovgivende makt[rediger | rediger kilde]

Kongressen er USAs lovgivende forsamling. Den består av to individuelle kamre, Senatet og Representantenes hus, som velges uavhengig av hverandre. I teorien er de to kamrene likestilt, i praksis er Representantenes hus underordnet Senatet.

Senatet[rediger | rediger kilde]

Senatet består av 100 senatorer som velges for 6 år av gangen, men på en slik måte at 1/3 av Senatet skiftes ut annethvert år. Det er to senatorer fra hver av de 50 statene. Senatet godkjenner regjeringen og de høyere tjenestemenn som for eksempel medlemmer av høyesterett. Senatet fungerer også som riksrett, og dømmer i slike tilfeller.

Representantenes hus[rediger | rediger kilde]

Representantenes hus, ofte forkortet til «The House» (Huset), har 435 seter, fordelt mellom USAs delstater etter folketallet. Alle lovforslag som øker offentlige inntekter må initieres i Representantenes Hus. Ved riksrett er det Representantenes Hus som reiser tiltale ved vanlig flertall.

Den utøvende makt[rediger | rediger kilde]

Barack Obama har vært USAs president siden 2009.

Den amerikanske presidenten leder USAs utøvende makt. Presidenten velges for fire år, i maks to perioder. Presidenten er både statssjef, regjeringssjef og øverstkommanderende for militæret. Den utøvende makt utgjøres av Presidentens kanselli (Det hvite hus), 15 departementer og et stort antall mer eller mindre uavhengige etater. Den utøvende makt har rundt 4 millioner ansatte, inkludert 1 million militært ansatte i aktiv tjeneste.

De 15 departementene:

  1. Department of State (Utenriksdepartementet)
  2. Department of the Treasury (Finansdepartementet)
  3. Department of the Interior (Innenriksdepartementet)
  4. Department of Justice (Justisdepartementet)
  5. Department of Agriculture (Landbruksdepartementet)
  6. Department of Commerce (Næringsdepartementet)
  7. Department of Labor (Arbeidsdepartementet)
  8. Department of Defense (Forsvarsdepartementet)
  9. Department of Health and Human Services (Helse- og omsorgsdepartementet)
  10. Department of Housing and Urban Development (Bolig- og byutviklingsdepartementet)
  11. Department of Transportation (Transportdepartementet)
  12. Department of Energy (Energidepartementet)
  13. Department of Education (Utdanningsdepartementet)
  14. Department of Veterans Affairs (Krigsveterandepartementet)
  15. Department of Homeland Security (Sikkerhetsdepartementet)

Den dømmende makt[rediger | rediger kilde]

USAs dømmende makt består av Høyesterett, 14 ankedomstoler og 94 distriksdomstoler. Militære domstoler, krigsretter, inngår i Forsvarsdepartementet.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Dette kartet viser hvordan stemmene i presidentvalget i 2004 fordelte seg mellom demokrater (blått) og republikanere (rødt). Demokratene står sterkt på kystene og i større byer, mens rurale strøk og sydstatene er overveldende republikanske