Guðríður Símonardóttir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra Heimaey, den største øya i Vestmannaeyjar

Guðríður Símonardóttir (1598 – 18. desember 1682)[1] var en husmor fra Vestmannaeyjar i Island, som var blant de 242 personer som i 1627 ble tatt som slaver av nordafrikanske pirater, det senere benevnte Tyrkerranet.[2]

Guðríður var gift med Eyjólfur Sólmundarson (død 1636) og mor til et barn. Etter å ha blitt tatt til fange av piratene, ble hun seilt til Algier, hvor hun ble solgt som slave og konkubine. Hun var blant en av de få, som 10 år senere ble kjøpt fri av kong Christian IV og brakt hjem. Sammen med andre tidligere slaver ble hun etter frigivelsen først sendt til Danmark, for å bli gjenopplært i kristen tro og modersmål. Her møtte hun teologistudenten Hallgrímur Pétursson (1614–1674), og forelsket seg i ham.[3]

Tilbake til Island[rediger | rediger kilde]

Hjemme igjen i Island, vanket det både fordommer og ukvemsord, og paret måtte kjempe for deres nye ekteskap og tro. Guðríðurs tidligere mann var død ikke lenge før deres ankomst. Hun kunne dermed ikke lastes for bigami. Derimot var det ikke velsett at Guðríður var nesten dobbelt så gammel som sin nye mann. I folkets øyne var hun, etter oppholdet i den muslimske verden både en hedning og en skjøge, og mottok i den forbindelse tilnavnet Tyrkja-Gudda. Paret bosatte seg på Bolafótur i Ytri-Njarðvík, hvor Hallgrímur tok seg ikkeboklig arbeide. Etter flere år fikk han omsider et prestekall ved Hvalsnes kirke, og senere Saurbær ved Hvalfjarðarströnd. Her ble paret bedre mottatt, og Hallgrímur skrev her sine berømte pasjonshymner.[4]

De fikk sammen barna Guðmundur og Steinunn, som begge døde unge, samt Eyjólfur som nådde voksen alder. Hallgrímur døde den 27. oktober 1674 av spedalskhet, mens Guðríður overlevde ham med fire år.

Referanser[rediger | rediger kilde]