Großer Tiergarten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Großer Tiergarten («store dyrehave») ligger i Berlins sentrum i den tidligere bydelen Tiergarten i det nåværende Berlin-Mitte. Med 210 hektar er det en av verdens største parker (Hyde Park i London har 125 ha., Central Park i New York er derimot med sine 335 ha. noe større). Noen store alléer krysser parken, bl.a. Straße des 17. Juni. De møtes ved Großer Stern, hvor Seierssøylen står i midten.

Jaktrevir og barokkpark[rediger | rediger kilde]

Panorama fra Seierssøylen

En første Tiergarten ble anlagt allerede i 1527 i nærheten av byslottet, vest for Cöllns bymur. Parken ble fra 1530 utvidet mot vest og nord gjennom oppkjøp, frem til de nåværende grensene for Tiergarten. Ville dyr ble satt ut i parken, som ble gjerdet inn for å forhindre dyrene i å rømme. Området tjente som jaktpark for kurfyrsten av Brandenburg. Men etterhvert som byen Berlin vokste, ble jaktområdet stadig mindre.

I Fredrik I av Preussens regjeringstid oppstod den parkens moderne struktur. I forlengelse av alléen Unter den Linden ble det bygget en bred allé gjennom parken, for at man skulle kunne ride mellom byslottet og Schloss Charlottenburg (bygget 1695-99). Den såkalte Großer Stern med åtte og Kurfürstenplatz med syv alléer ble anlagt. Dermed begynte omdannelsen av jaktområdet til rekreasjonspark.

Kong Fredrik den store var i motsetning til sine forgjengere ingen jaktelsker, og gav i 1742 arkitekten Georg Wensel i oppdrag å fjerne inngjerdingen og gjøre Tiergarten om til en lystpark for befolkningen. Det ble anlagt blomsterbed, stier, labyrinter, bekker, dammer m.v. i geometriske mønstre etter barokkens smak. Langs alléene oppstod skogsrom og plasser, innebygget av hekker og trær, med sittemuligheter, brønner og vaser. Det ble også oppført et fasaneri. I nærheten fikk to Refugiés, flyktninger fra hugenottkrigene eller deres etterkommere, siden 1745 sette opp telt og selge forfriskninger til folk som var ute og spaserte.

Landskapshave[rediger | rediger kilde]

«Neue Partie» om høsten
Luiseninsel. I bakgrunnen er minnesmerket over Fredrik Wilhelm III

Knobelsdorffs senbarokke utformelse av Tiergarten ble fra slutten av 1700-tallet etterhvert avløst av det nye landskapshaveideal. Slottsparken Bellevue (1786-90) og det Neue Partie med Rousseauinsel, anlagt 1792 av hoffgartner Justus Ehrenreich Sello. I 1818 fikk Peter Joseph Lenné, da gartnersvenn i Sanssouci, i oppdrag å utføre en omdannelse av Tiergarten. Han planla en landskapsaktig «folkepark», som samtidig, i endring av befrielseskrigen mot Napoleon, skulle være en slags prøyssisk nasjonalpark som skulle styrke besøkernes moral. Kong Fredrik Vilhelm III av Preussen avviste imidlertid Lennés planer. Etter motstand fra statsbyråkratiet fikk Lenné senere gjennom et annet konsept, som ble realisert mellom 1833 og 1840. Tiergarten ble omdannet til landskapspark etter engelsk forbilde. Lenné tok imidlertid hensyn til viktige strukturer og ordenselementer i sin forgjenger Knobelsdorffs barokkpark. Det oppstod ride-, kjøre- og spaserveier, store plener, krysset av små vannløp og tregrupper, sjøer med små øer, tallrike broer og alléer. Inngjerdinger og lysninger ble gjort til store rom og synsakser. Det ble bygget prydhaveanlegg som Luiseninsel, Rosengarten og Englischer Garten.

Parken bestod nesten uforandret i den form Lenné hadde gitt den til midten av tyvende århundre. Mindre endringer gjaldt oppførelse av patriotiske minnesmerker (fra 1849) og anleggelsen av Königsplatz (kongeplassen) med Seierssøylen. På 1930-tallet ble Charlottenburger Chaussee (Straße des 17. Juni) utvidet som øst-vest-akse fra 27 til 53 meter, og deler i denne formen frem til idag Tiergarten.

Tiergarten var en kongelig besittelse frem til 1881, men ble da overdratt til byen Berlin.

Dyreskulpturer og store jaktscener i bronse utsmykker parken, og en rekke statuer minner om fortidens konger og dronninger, bl.a. den folkekjære dronning Louise og hennes mann kong Fredrik Vilhelm III, og andre berømte personer som Gothe, Lessing, Fontane, Wagner, Lortzing og, sammen på komponistminnesmerket, Beethoven, Mozart og Haydn.

Minnesmerke over lesbiske og homofile ofre[rediger | rediger kilde]

27. mai 2008 ble et minnesmerke over lesbiske og homofile ofre for de tyske nazistenes forfølgelser innviet. Det ble laget av de norsk-danske kunstnerduoen Ingar Dragset og Michael Elmgreen. Det står i sørenden av Tiergarten-området, tvers overfor minnesmerket for jødene som ble drept i holocaust.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Großer Tiergarten – bilder, video eller lyd