Sanssouci

Slott og parker i Potsdam og Berlin
UNESCOs verdensarv
	Slott Sanssouci
Land	Tyskland
Sted	Potsdam og Berlin
Innskrevet	1990
Kriterium	KULTUR, I, II, IV
Se også	Verdensarvsteder i Europa
Referanse	UNESCO nr. 532

Slottet Sanssouci (fra fransk sans souci, norsk: uten sorg eller uten bekymring vanlig oversatt: Sorgenfri) ligger i den østlige delen av Park Sanssouci og er et av de mest berømte Hohenzollernslott i Potsdam, hovedstaden i Brandenburg. Den prøyssiske kong Fredrik den store fikk i årene 1745–1747 oppført et lite sommerslott i rokokko. Bygningen ligger på toppen av en endemorene, vendt mot sør og med en stor terrasse mot hagen. Arkitekt Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff ble pålagt å utføre oppdraget etter kongens planer.

Under Fredrik Wilhelm IV ble slottet Sanssouci fra 1840 til 1842 utvidet ved ombygging og forlengelse av de to sidefløyene. Ludwig Persius utarbeidet skissetegningene. Ferdinand von Arnim fikk oppdraget med det stedlige byggetilsynet.

Fra 1990 har Sanssouci med sine slott og sin vidstrakte slottspark vært oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv under overskriften Slott og parker i Potsdam og Berlin. Organisasjonen begrunner dette slik: "Slott og park av Sanssouci, ofte beskrevet som 'det prøyssiske Versailles', er en syntese av det 18. århundrets kunstretninger i Europas byer og hoff. Anlegget er et fremragende eksempel på arkitektur og landskapsutforming når det gjelder den åndelige bakgrunn for den monarkistiske statsidé."

Anlegg med vinbergterrasser[rediger | rediger kilde]

Sanssoucis berømte haveprospekt oppsto etter Fredrik den stores avgjørelse om å anlegge et terrassert vinberg på sydsiden av det opprinnelige høydedraget. Tidligere vokste eiketrær på det lille høydedraget. På soldatkongen Fredrik Wilhelm I's tid ble trærne felt og brukt til forsterkning av den myrlendte grunnen ved utvidelsen av byen Potsdam. Den 10. august 1744 ga Fredrik den store ordre om å dyrke opp det karrige (øde) fjellet gjennom anlegget av seks vinterrasser.

Skråningene ned fra slottet er inndelt i seks brede terrasser ved midten av den svingete muren. Dette er gjort for å utnytte solstrålene i størst mulig grad. På veggen av støttemuren var det espalierer med forskjellige vinranker fra Portugal, Italia og Frankrike, men også fra Ruppin. Det vokste fikenranker og frukttrær i 168 innglassede nisjer. Foran var terrassepartiene beplantet med plenstriper og figurformede barlind i pyramideform. En hekk med frukttrær avgrenset det hele. På midten førte 120 (i dag 132) trappetrinn nedover den seksdelte terrassen, og på begge sider var en oppkjørselsrampe.

Nedenfor bakken, ved Parterre, ble det anlagt en barokk prydhage i 1945. I midten av denne har det siden 1748 vært et basseng med en stor fontene. Denne så Fredrik aldri i funksjon, siden de som laget fonteneanlegget, ikke behersket teknikken. Fra 1750 var bassenget omgitt av marmorstatuer, gudefigurene Venus, Merkur, Apollon, Diana, Juno, Jupiter, Mars og Minerva og de allegoriske fremstillingene av de fire antikke elementer, ild, vann, luft og jord. Venus og Merkur var utført av billedhugger Jean-Baptiste Pigalle. To jaktgrupper, allegoriene til luft og vann var laget av Lambert-Sigisbert Adam og forøvrig gaver fra den franske kong Ludvig XV. De øvrige figurene kom fra verkstedet til François Gaspard Adam, broren til Lambert-Sigisbert Adam. F.G. Adam var sjef for Fredrik den stores franske billedhuggeratelier i Berlin. Ferdigstillelsen av den såkalte franske Rondell varte til 1764.

I nærheten var det en kjøkkenhage som Fredrik Wilhelm I. anla allerede i 1715. Denne enkle nyttehagen kalte soldatkongen litt spydig for "mitt Marly", med referanse til det flotte hageanlegget Marly-le-Roi til den franske solkongen Ludvig XIV. I hele parkanlegget tilla Fredrik II. forbindelsen mellom pryd- og nyttehagen stor verdi. Utslagsivende for dette var, ved siden av hans forkjærlighet for frisk frukt, hans oppfatning om at kunst og natur skulle danne en enhet.

Slottet Sanssouci[rediger | rediger kilde]

Harmonien mellom menneske og omgivelser speilte seg også i slottet Sanssoucis beliggenhet og utforming på høyden av et vinberg. Vindyrkingen, som var svært vanlig i Brandenburg fra det 13. århundre, fikk utover dette ingen sentral plass i den kunstneriske utformingen av fyrstelige lysthager. I Sanssouci skulle den imidlertid bli midtpunkt i parken ved anlegget av vinterrassene, som ble "kronet" med et lite slott som Fredrik den store kalte "min vinbergshytte".

Med god utsikt over landskapet midt i naturen ville den prøssiske kongen sans souci (uten bekymring) oppholde seg der om sommeren og følge sine personlige og kunstneriske interesser. Samtidig ville han følge med i statsanliggender. En bukkvindmølle som 1736 ble oppført på den samme høyden og understreket den landlige idyllen i området, syntes Fredrik var en pryd for slottet.

Sanssouci i Fredrik den stores tid[rediger | rediger kilde]

Den 13. januar 1745 bestemte Fredrik II i en Kabinettsordre bygging av et «lysthus til Potsdam». Etter kongens egne skisser presenterte arkitekten Georg Wenzelslaus von Knobelsdorff et utkast. Deretter foreslo Knobelsdorff at bygningen skulle forhøyes gjennom en sokkeletasje. Slottet skulle ha en vinkjelle og dessute ligge nær kanten av den øverste terrassen. Dermed fikk byggets utseende fra Parterre en bedre virkning. Fredrik motsatte seg dette. Han ønsket ingen representativ bygning, heller et intimt boslott i rokokkostil som bare innfridde hans egne behov. Det skulle være et bygg på bakkeplan med fjellet som sokkel og et «maison de plaisance». Slottet skulle være uten en mengde trappetrinn og med direkte tilgang til den brede terrassen og derfra rett til hagen. En nær forbindelse mellom boligkultur og den frie natur.

Fredrik den store gjorde selv inngrep, både administrativt og kunstnerisk, i alle de byggverk han bestilte i Potsdam og Berlin. Etter hans ordrer ble det laget utkast av tegninger, og før hver byggestart ble det laget kostnadsoverslag. Først etter godkjenning av kongen kunne arbeidet påbegynnes. Han blandet seg inn i stort og smått, og ville stadig bli orientert om alle enkeltheter. Dette førte ofte til misstemning mellom arkitekten og kongen. Den autoritære holdningen hos Fredrik den store, begrenset den kunstneriske frihet hos Knobelsdorff. Han måtte i praksis omsette de arkitektoniske synspunktene til sin egenrådige oppdragsgiver.

Etter bare to års byggetid fant innvielsen av vinbergslottet sted 1. mai 1747, selv om ikke alle rommene var ferdigstilt. Det opprinnelige slottet hadde bare tolv rom, alle på ett plan. Bortsett fra under krigen, bodde Fredrik der i sommerhalvåret fra slutten av april til begynnelsen av oktober. Bygningen ble brukt bare av ham og hans utvalgte gjester. Da han overtok tronen i 1740 ville han bo separat fra sin gemalinne Elisabeth Christine von Braunschweig-Bevern, som han giftet seg med i 1733. Han henviste henne til slott Schönhausen i østkanten av Berlin, mens Potsdam med Sanssouci ligger vest for hovedstaden. Sanssouci var dermed «sans femmes», uten kvinner.

Byslottet Potsdamer Stadtschloss i Potsdam ble foretrukket til representasjon. Dette slottet ble oppført i tidsrommet 1662 til 1669 av kurfyrste Fredrik Wilhelm. Fredrik den store bodde der i vintermånedene. Samtidig ble byslottet Potsdam ombygd. Potsdam utviklet seg til å bli den egentlige residensby og Berlin kom i annen rekke. I Berlin foretrakk kongen slottet Charlottenburg. Her bodde han i en kort periode og lot bygge den såkalte nye fløy på østsiden av slottet. (Potsdamer Stadtschloss ble forøvrig bombet og ødelagt av allierte fly i 1945.)

I Sanssouci komponerte, musiserte og filosoferte den prøyssiske monarken. Han regjerte sitt land med disiplin og levde beskjedent uten pompøsitet. Med alderen gikk hans beskjedenhet over i ren gjerrighet. Mens han levde tillot Fredrik inge fasadereparasjoner og bare motvillig innvendige reparasjoner. Hans oppfatning var at "det skal bare vare i min tid".

Johann Wolfgang von Goethe, som 20. mai 1778 var på gjennomreise i Potsdam, bemerket i et brev etter å ha besiktiget Sanssouci: «Tusen lys har gått opp for meg. Og jeg har kommet nær 'Den Gamle Fritz', der forsto jeg hans vesen, hans gull, sølv, marmor, aper, papegøyer og fillete forheng, og fikk høre det store menneske resonnere om hans egne uslinger».

I Sanssouci hadde kongen av Preussen levd, der hadde han dødd, og ved siden av sitt lille vinbergshus ville han bli begravd.

Gravkjelleren til Fredrik den store[rediger | rediger kilde]

Den gamle Fritz, som han ble kalt på folkemunne, døde 17. august 1786 i lenestolen i sitt arbeidsrom på slottet Sanssouci. Han ønsket ifølge testamentet å bli bisatt i sin egen gravkjeller ved siden av yndlingshundene sine.

I sin 46 år lange regjeringstid beskjeftiget Fredrik seg hele tiden med døden. I sitt politiske testament av 1752 forfattet han for hvert slag og for hver krig, nye bestemmelser til den minste detalj, både med hensyn til det familiære og det finansielle. På samme måte gjentok han anvisningen for sin begravelse: "som filosof vil jeg begraves, uten festligheter, uten pomp og prakt, jeg vil hverken ha offentlig begravelse eller bli balsamert. Man skal begrave meg på Sanssouci på høyden over terrassen i krypten som jeg har gjort i stand...Dør jeg i krigstid eller på reise skal man bisette meg i første og beste landsby, og bringe meg til Sanssouci til vinteren." Hans nevø og etterfølger Fredrik Wilhelm II fulgte ikke onkelens anordning og la hans levninger i Potsdam Garnisonkirche ved siden av sin far, soldatkonge Fredrik Wilhelm I.

Fredik IIs grav ligger ved den øverste terrassen (slottsterrassen). Ved siden av kongen er elleve av yndlingshundene hans gravlagt.

Sanssouci i Fredrik Wilhelms IV. tid[rediger | rediger kilde]

Park Sanssouci ble utvidet mellom 1826 og 1828 etter planer av landskapsarkitekt Peter Joseph Lenné. Parken inneholder fontener, skulpturer og flere berømte byggverk, blant annet et tehus i rokokkostil og lystslottet Charlottenhof tegnet av Karl Friedrich Schinkel.

I slottsparken Sanssouci ligger slottene Neue Kammern og Bildergalerie, rett ved siden av selve slottet Sanssouci. I vestlig retning fra slottet Sanssouci finnes en vindmølle og et stort orangeri fra 1800-tallet. Lengst vest i slottsparken ligger det store slottet Neues Palais. I et område som ble lagt til parken 1826 ligger det lille slottet Charlottenhof tegnet av Karl Friedrich Schinkel, for kronprins Friedrich-Wilhelm IV. Friedenskirche fra 1845 er inspirert av italiensk arkitektur.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Slott og park, Sanssouci rundt 1900
Charlottenhof tegnet av Karl Friedrich Schinkel
Det kinesiske tehuset
Slottet Sanssouci og vinbergterrasser rundt 1900
Allée der Fruchtbäume in dem Lust-Garten zu Sans Soucy (norsk: Allé av frukttrær i lystparken Sanssouci)
Schloss Sanssouci med vinbergterrasser om vinteren