Gregor V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gregor V
Gregorius V
Gregor V
Født ca. 972
-
Død 18. februar 999
-
Dåpsnavn Bruno av Kärnten (Carinzia)
Valgt 996
Innsatt 3. mai 996
Saligkåret Ikke saligkåret
Helligkåret Ikke helligkåret
Festdag -
Forgjenger Johannes XV
Etterfølger Sylvester II

Gregor V, opprinnelig Brun eller Bruno av Kärnten (født ca. 972, død 18. februar 999) var pave fra 3. mai 996 til sin død. Han var sønn av hertug Otto av Kärnten og sønnesønn av keiser Otto den store. Han etterfulgte Johannes XV som pave bare 24 år gammel. Han var husprest hos sin fetter keiser Otto III, som foreslo ham som pave.

Gregor V var den første tyske paven. Han valgte som pavenavn et navn som ikke gikk igjen i hans egen slekt, men et som skulle minne om «den mest kjente av mine forgjengere». Den han hadde i tankene var med sikkerhet pave Gregor den Store.[1] Politisk var han lojal mot keiseren og gav mange ekstraordinære privilegier til kirker og klostre i det tysk-romerske rike. En av hans første handlinger som pave var å krone Otto til keiser 21. mai 996. Sammen holdt de en synode noen få dager etter Ottos kroning, hvor Arnulf fikk tilbake bispedømmet Reims, og den fremtidige pave Sylvester II ble fordømt som inntrenger. Robert II av Frankrike, som hadde insistert på sin rett til selv å utnevne biskoper, ble tvunget til å gi seg.

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bernd-Ulrich Hergemöller: Die Geschichte der Papstnamen, Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 36


Emblem of the Papacy SE.svg
forgjenger:
Johannes XV
Pave
(liste over paver)
etterfølger:
Sylvester II