Antonio Cesti
Pietro Antonio Cesti (døpt Pietro Cesti; født 5. august 1623 i Arezzo; død 14. oktober 1669 i Firenze) var en italiensk fransiskaner, tenorsanger, hoffkapellmester og komponist, hovedsakelig av operaer.
Innhold |
[rediger] Liv
Som fjortenåring gikk Pietro Cesti inn i Fransiskanerordenen og tok ordensnavnet Antonio. Å tre inn i en munkeorden var for mange den eneste måten å få musikkutdanning på. Cesti fikk utdanning hos Giacomo Carissimi i Roma og var deretter ansatt i ulike kirkemusikalske stillinger i Italia. Tjue år gammel ble han organist ved katedralen i Volterra, i 1647 ble han også sanger ved det nyrestaurerte teateret i Siena. I 1650 befant Cesti seg i Firenze der han til tross for avlagt ordensløfte snart skapte seg et navn innen teaterverdenen. Han sang i Francesco Cavallis opera Giasone i Lucca og fikk en advarsel av minorittene for det. Likevel følte han seg sterk nok til å iscenesette sine første to operaer i Venezia (1651 og 1652). I årene 1652 til 1657 var han ansatt som kapellmester og musikkdirektør ved erkehertug Ferdinand Karls privatkapell i Innsbruck. Der produserte han tre oppføringer i samarbeid med librettisten Giovan Filippo Apolloni, også han fra Arezzo. Selv i forhold til italiensk målestokk ble oppføringene der en stor suksess: Argia ble oppført til ære for den abdiserte dronning Christina av Sverige som under et stopp i Innsbruck på vei til Roma nettopp hadde konvertert til katolisismen. I 1656 fulgte Orontea i anledning karnevalet, og året etter La Dori.
Cesti måtte på fransiskanerordenes befaling begi seg til Roma i 1659. Der ble han løst fra ordensløftet, og sang og komponerte i Det sixtinske kapell.
I årene 1665 til 1667 virket han som kapellmester ved keiser Leopold I av Det tysk-romerske rikes hoff i Wien. I anledning keiserens bryllupsfest komponerte Cesti sin kanskje mest kjente opera, Il Pomo d’oro. Til slutt vendte han tilbake til Italia hvor han arbeidet for erkehertugen i Firenze. I Siena ledet han operaoppføringer, også i Venezia aksepterte han oppdrag. Ved siden av Francesco Cavalli var Cesti sin tids mest betydelige operakomponist.
Fornavnet Marc' Antonio, som en hyppig kan se i litteraturen, er feil.
[rediger] Litteratur
- Antonio Cesti, Carl B. Schmidt (red): Antonio Cesti: Il Pomo D'Oro (Recent Researches in the Music of the Baroque Era Series Volume Rrb42). A-R Editions, März 1982, ISBN 978-0-89579-168-9.
[rediger] Verk i utvalg
Ved siden av operaer komponerte Cesti en rekke verdslige kantater og enkelte kirkemusikalske vokalverk.
- Alessandro vincitor di se stesso (Venezia, 1651)
- Cesare Amante (Venezia 1652)
- La Cleopatra (1654, quasi)
- L’Argia (Innsbruck 1655)
- L’Orontea (Innsbruck 1656, libretto: Hiacinto Andrea Cicognini, bearbeidet av Filippo Apolloni)
- Il Pomo d’Oro (Wien 1656)
- La Dori (Innsbruck 1657, libretto: Apolloni)
- Venere Cacciatrice (Innsbruck 1659, libretto: Sbarra)
- La Magnanimità d’Alessandro (Innsbruck 1662, libretto: Sbarra)
- La Semiramide (Innsbruck 1665, libretto: Moniglia)
- Il Tito (libretto: Nicolò Beregan; Venezia 1666)
