Ghilzai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ghilzai (pashto: غرزی) er en av de store pashto-stammene i Afghanistan. De er historisk sett også kjent som ghezali, ghilji, khilji, ghalji og muligens gharzai. Dette pashtunske folket lever hovedsakelig i det sørøstlige Afghanistan, mellom Kandahar og Kabul, og østover mot Sulaimanfjellene i Pakistan.[1] Vanligvis slår de seg ned i et viltvoksende område nord for Kandahar, som strekker seg til Sulaimanfjellene nordøst i Afghanistan og Kabul-elva i Afghanistan.

De er den andre pashtunske stammekonføderasjonen etter durrani. Ifølge tall fra Ethnologue utgjør ghilzaiene om lag 24 % av den afghanske befolkningen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

En teori går ut på at navnet ghilzai kommer fra gharzai (غرزی), som betyr «fjellets sønn»[2] eller «fekter».[3]

En annen etymologisk tradisjon som ghilzaiene av naturlige grunner ser bort fra, er at navnet skal ha vært avledet fra pashto-ordene ghal («tyv») og zai (et patronymikon som betyr «sønn av»). Folkeminnet går ut på at forfaderen til ghilzai var en prins som enten bortførte eller rømte med datteren til en lokal hersker. Paret identifiseres som «enten Shah Hussain, en ghurid-prins, og Bibi Mato, ei datterdatter av Qais Abdur Rashid, den antatte stamfaren til alle pashtunerne, eller Mokarram Shah; Hussain fra Ghor, og datteren av en fornem pashtuner.»[4]

Historie og opphav[rediger | rediger kilde]

Kalat-i-Ghilzai vist i dette litografiet av James Rattray (1818–1854) fra 1840-tallet.

Ghilzaiene er en konføderasjon av pashto-stammene hvis opprinnelse er ukjent. De blir av noen kjent for å være etterkommere, i alle fall fall til en viss grad, av ghuridene.

I løpet av det 14. og 15. århundre tok forskjellige ghilzai-afghanske (pasthunske) dynastier kontroll over store deler av India. Lodi-dynastiet hersket over sultanatet Delhi under dets siste fase. Dynastiet, grunnlagt av Bahlul Khan Lodi, hersket fra 1451 til 1526 da den siste herskeren Lodi Ibrahim døde. Andre ghilzai-dynastier omfattet Suri-dynastiet, som ble grunnlagt av den mektige middelalderske erobreren Sher Shah Suri (Shere Khan), som kraftig beseiret mogul-keiseren Humayun i Chaunsa i juni 1539 og senere igjen i Bilgram i mai 1540.

Da Hotak-stammen, under ledelse av Mir Wais Hotak gjorde opprør mot safavide-dynastiet i 1709, kom ghilzaiene i tottene på deres vestlige naboer. Mir Wais Hotak, en innflytelsesrik afghansk stammeleder og grunnleggeren av Hotaki-dynastiet, hadde besøkt det persiske hoffet og studert deres militære svakheter. De afghanske stammene (pashto-stammene) led under de herskende sjia-safavidene på grunn av deres gjentatte forsøk på å konvertere pashtunerne fra sunnimuslimer til sjiamuslimer.[5] Etter å ha fått afghansk nasjonalisme til å blomstre opp lyktes Mir Wais å fordrive den georgiske safavid-guvernøren i Kandahar, Gurgin Khan, og overtok stillingen selv. Hans eldste sønn, Mahmud, som led av bipolar lidelse, gjennomførte en vellykket invasjon av Persia (nå Iran) som kulminerte i erobringen av Isfahan og avsettelsen av safavide-herskeren sjah Sultan Husain. Mahmud ble deretter kronet til sjah og styrte i en kort periode før han ble avsatt av sine egne klansmedlemmer. Hans fetter og etterfølger (Ashraf Khan) regjerte i nesten fem år før han ble drept av balutsj-stammer mens han flyktet mot Kandahar. Safavide-dynastiet i Iran ble deretter gjenopprettet i person av Sultan Husains eneste overlevende sønn, Tahmasp II.

I nyere tid tilhørte tre av de pro-kommunistiske presidentene ghilzai-stammen; Noor Mohammed Taraki (fra Taraki-stammen), Hafizullah Amin (fra Kharoti-stammen) og Mohammed Najibullah (fra Ahmadzai-stammen). Selv om Khalq i stor grad ble dominert av ghilzaier, var mange mujahediner også ghilzaier under den sovjetiske krigen i Afghanistan, inkludert Gulbuddin Hekmatyar og Abdul Rasul Sayyaf.

På 1990-tallet bestod Taliban-ledelsen for det meste av ghilzaier sammen med wazirer, noe som gjorde at de kom i tottene på Durrani-stammen, som i dag representeres av administrasjonen til president Hamid Karzai. Ghilzaiene er fortsatt en av de største og mest fremtredende etniske gruppene i Afghanistan og Pakistan, og nyter fortsatt av betydelig selvstyre.

Levemåte og økonomi[rediger | rediger kilde]

Ghilzaiene er konsentrert i et område som strekker seg fra Ghazni og Kalat-i-Ghilzai og østover inn i det vestlige Pakistan, men er i hovedsak en nomadisk gruppe i motsetning til durranier som finnes i permanente bosetninger. De krysser regelmessig grensen mellom de to landene og fritas ofte for toll siden deres nomadiske tradisjoner aksepteres av myndigheter i begge land. Befolkningsanslag varierer, men de utgjør mest sannsynlig rundt 20-25 % av Afghanistans befolkning, og trolig over 9 millioner bare i Afghanistan med 4 millioner eller mer i nabolandet Pakistan. De fleste ghilzaier er sunnimuslimer tilhørende Hanafi-skolen og ofte hengivne overfor sin tro, og følger også den pashutnske æreskoden kjent som pashtunwali. De fleste ghilzaier lever som gjetere, bygningsarbeidere og i andre jobber som tillater dem å reise. Til tross for at ghilzaiene ofte innehar gode evner for mekanisk arbeid, har de likevel et ekstremt lavt lesekyndighetsnivå på under 10 % i Afghanistan. Lesekyndigheten forbedres, særlig i Pakistan, der lesekyndigheten snart nærmer seg det nasjonale gjennomsnittet på 56 %.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frye, R.N. (1999). GHALZAY (CD-ROM Edition v. 1.0 utg.). Leiden, The Netherlands: Koninklijke Brill NV. 
  2. ^ Morgenstierne, G. (1999). AFGHĀN (CD-ROM Edition v. 1.0 utg.). Leiden, The Netherlands: Koninklijke Brill NV. 
  3. ^ Glossary of the Tribes and Castes of the Punjab and North West Frontier Province, H.A. Rose, s. 241
  4. ^ http://www.khyber.org/pashtotribes/g/ghilzai-b.shtml
  5. ^ Ewans, Martin (2002) Afghanistan: A Short History of Its People and Politics HarperCollins, New York, s. 30 ISBN 0-06-050507-9