Voss kirke
| Voss kirke | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Sted | Voss, Hordaland | ||
| Byggeår | Siste halvdel av 1200-tallet | ||
| Viet til | St. Mikael | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Gotikk | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Materiale | Stein han vært overkalket, tretak | ||
| Mål | Hel lengde 40,5 m, skip 21,5 m, bredde 13,5 m | ||
| Tårn | Over skipet | ||
| Portal | Vestportal sideportaler | ||
| Kor | 10 x 10,5 m | ||
| Skip | Enskipet | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Renessanse | ||
| Døpefont | En hvitmalt dåpsengel i tre i legemsstørrelse som senkes ned fra taket holder dåpsfatet. Fra København ca 1820 | ||
| Alter | Altertavle bygget rundt et sengotisk alterskap. Motivet er en synlig korsfestelsesscene. Bak finnes rester av Marias himmelkroning. Fotstykket, Jesus i Getsemane, stammer fra 1200- og 1600-tallet |
||
| Plasser | 550 | ||
| Diverse | På korskillet henger et krusifiks fra sent 1600-tall | ||
 Voss kirke på Commons |
|||
Voss kirke (Vangskyrkja) er en langkirke i stein fra 1277 på Vossevangen i Voss kommune, Hordaland fylke. Kirken er viet til St. Mikael. Kirken, som trolig er bygget siste halvdel av 1200-tallet, har sannsynligvis vært hovedkirke og sognekirke for et stort område. En vet at sognets menn var byggherrer for kirken da dette er nedskrevet av Magnus Lagabøte i 1271 der han oppmuntrer dem til videre innsats med steinkirken.
Innhold |
[rediger] Bygningen
Kirken har et rektangulert skip og nesten kvadratisk kor og vestparti. Dette finner en på flere kirker i området som har innflytelse av bergensgotikken. Kirken har kraftige strebebuer på grunn av dårlige fundament. Før restaureringen på 1870-tallet hadde kirken også kalkpuss. Portalene er spissbuete nøkterne i kleberstein. De profilerte portalene og korbuen er restaurert 1953.
[rediger] Interiør
Kirken har gjennomgått store utskiftinger og reparasjoner som er dokumenert i kirkeregnskapene. Av middelalderinventaret er bare alteret tilbake. Altertavlen er bygget rundt et sengotisk alterskap. Det er kvadratisk med en utskåret sirkelrundt ornament som i middelalderen skulle forestille skyer. Det er vanlig å bruke denne typen skyer ved scenen Marias Himmelkroning. En slik scene finner vi bak 1600-talls maleriet med korsfestelsesscenen som idag utgjør altertavlen. Fotstykket til altertavlen har bemalingen intakt og det viser Jesus i Getsemane. Prekestolen er fra renessansen.
På korskillet henger et 1600-talls krusifiks. Kirken har ikke tradisjonell døpefont men en dåpsengel kjøpt i København ca 1820. Det er en legemsstor hvitmalt trefigur som holder dåpsfatet i hendene. Den henger ned fra kortaket og blir senket når der er barnedåp i kirken.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Litteratur
- Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
|
||||||||||||||||||||||||||
