Chèvre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lagret Chèvre

Chèvre er fransk geitost. Chèvre betyr geitfransk.

Osten[rediger | rediger kilde]

Chèvre er alltid lys som fargen på geitemelken. Den finnes som ferskost og som lagret, da med hvitt mugglag utenpå. Den lagrede lages med mange former: sylinder (vanligst), pyramide, tromme m.fl.

Den finnes både pasteurisert og upasteurisert. Noen oster gnis med vinstokkaske for å øke holdbarheten, men dette setter ikke smak.

Osten smaker ganske skarpt av geit. Lukten og smaken stammer blant annet fra den varierte kosten geitene får ved å gå ute hele året. Det vil derfor ikke være all geitemelk som har den skarpe smaken.

Fersk ost er kremet og bløt. Jo lenger den lagres jo hardere blir både overflaten og kjernen, og osten får en syrlig lukt og smak, med mindre preg av geit.

Chèvre tilsettes urter eller krydder i noen tilfeller.

I Frankrike finnes mange typer chèvre, deriblant Bucheron, Cabis, Crottin de Chavignol (har typegodkjenningen AOC), Pélardon, Picodon, Pouligny Saint-Pierre, Rocamadour, Sainte-Maure de Touraine, Chabichou du Poitou, Valencay og Pyramide. I Norge lages en rekke forskjellige oster av chèvretype både av Tine og små, lokale produsenter.[1]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Chèvre brukes sammen med andre oster som egen rett etter hovedretten, slik det er vanlig i Frankrike. Den brukes også i salater, sauser, grillet, til gratinering med mer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Maurerne brakte geiter til Frankrike på 700-tallet, og etterlot seg dyrene da de trakk seg tilbake til Spania. Produksjonen av ost fra geitemelk sies å ha startet i samme århundre, særlig i Loire og Poitou i den vestlige delen av landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norske oster av chèvretype Arkivert 20. november 2016 hos Wayback Machine., besøkt 20. november 2016