Gautrek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gautrek (norrønt Gautrekr) var en legendarisk, muligens fiktiv og uhistorisk, småkonge i Gøtaland som blir nevnt i flere kilder, som Gautreks saga (Gautreks saga)[1], Rolf Gautrekssons saga (Hrólfs saga Gautrekssonar), Saga om Bose og Herraud (Bósa saga ok Herrauðs), Ynglingesagaen (Ynglinga saga), kvadet Nafnaþulur i Den yngre Edda, og Om kongene i Opplandene (Af Upplendinga konungum) i Hauksbók.

Fortellingen om Gautrek må ha vært en populær fortelling for de gamle nordboere da det finnes rundt 30 manusskrifter som nevner ham.[2] Særlig Gautreks saga er en bisarr og munter lesning, som det finnes to utgaver av, en eldre og en yngre, den siste noe utvidet.

Gautrek opptrer i ulike tidsmessige plasseringer og kan således forveksles med forskjellige høvdinger ved navn Gautrek ettersom navnet ganske enkelt betyr «gøtahersker» eller «hersker av Gøtaland». I de ulike tidsplasseringene har han også forskjellig bakgrunn og avkom. Han er imidlertid i de forskjellige utgavene alltid sønn av Gaute (Gaut eller Gauti), og i en av de senere plasseringene var det hans far Gaute som ga hans navn til Götaland (Gautland/Geatland). Det var en populær intellektuell tankelek i middelalderen å forklare likheter i stedsnavn på faktiske eller fiktive personer.

I kvadet Nafnaþulur er han nevnt som en av sjøkongene etter sin far Gaute.

Tidlig utgave[rediger | rediger kilde]

I den eldste plasseringen er Gautrek samtidige med andre legendariske figurer som Starkad (Starkodder), og de svenske kongene Erik og Alrik.

Gautreks saga forteller at Gautrek ble født som resultatet av Gaute, konge av Västergötland, forviller seg inn i en skog i løpet av en jakt, fortalt som en pussig og bisarr episode innledningsvis i sagaen. Her møter han en underlig familie i skogen, han ligger med datteren i huset, Snotra, og hun føder ham en sønn som hun senere tar med til hans sted. Når Gaute senere lå på sotteseng gjorde han Gautrek til sin arving.

Gautrek giftet seg med Alfhild, datter av kong Harald av Vendland (deler av dagens Polen). Da hun døde ble Gautrek sinnssyk av sorg, brydde seg ikke om noe, og tilbrakte all sin tid ved Alfhilds gravhaug hvor han fløy sin hauk. En tilsvarende fortelling om sorg finnes i Harald Hårfagres saga hvor kongen sørget over Snøfrid Svåsedatter, sin hustru av samisk ætt.

Ved lureri og råd fra Neri, en av Gautreks jarler, fikk en mann ved navn Ref hånden til Gautreks datter Helga. Han fikk også det jarledømmet som Neri holdt fra Gautrek.

Mens Gautreks saga forteller at Gautrek hadde datteren Helga legger Rolv Gautrekssons saga til to sønner, Kjetil og Rolv Gautreksson. De begge etterfulgte Gautrek og Rolf tilbrakte mange år i viking med plyndring i Bretagne og i England inntil han stakk av med en svensk kongsdatter som han giftet seg med.

Gautrek den milde[rediger | rediger kilde]

I den senere plassering er Gautrek den milde far til Algaute, den siste kongen av Gøtaland i de nordiske legender.

Både Om kongene i Opplandene og Ynglingesaga beskriver ham som sønn av Gaute og som Gøtaland (Gautland) fikk sitt navn etter. Om kongene i Opplandene forteller at Gautrek var gift med datteren til Olav den klarsynte, småkonge i Nerike (Närke). Også den legendariske Ynglingesaga[3] forteller at Gautrek den milde, sønn av Gaute, hadde en sønn ved navn Algaut, og dennes datter Gauthild ble gift med Ingjald Illråde, sønn til Anund Yngvarsson, konge i Svitjod, også kalt Braut-Anund.

Ynglingesagaen fortsetter deretter ved å fortelle hvordan den svenske kongen Ingjald inviterte Algaut og andre småkonger til gjestebud i Uppsala for å holde gravøl etter faren Braut-Anund. Han sørget for at det ble servert godt med drikke, og lot deretter ølhallen brenne ned med seks drukne småkonger. Deretter tok Ingjald deres land og skatter.

Gautrek den gavemilde[rediger | rediger kilde]

I Saga om Bose og Herraud er Gautrek den gavemilde i en kort passasje nevnt som sønn av Gaute, sønn av Odin. Sagaen legger til at hans bror Ring var konge av Östergötland og far til Herraud. Denne Herraud er den samme som jarlen i Gøtaland som ga sin datter Tora Borgarhjort til Ragnar Lodbrok etter at han hadde reddet henne fra linnormen, noe som også blir fortalt en rekke andre sagaer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ heimskringla.no: Gautreks saga
  2. ^ Timeless myths: Gautreks saga
  3. ^ Sturlason, Snorre: Snorres kongesagaer. «Ynglingesaga» side 29. Oslo 6. utg. 2003