Tora Borgarhjort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tora Borgarhjort (norrønt: Þóra borgarhjörtr) var ifølge sagalitteraturen datter av Herraud, jarl i Øst-Götaland i Sverige (Svitjod) og ble gift med den legendariske kong Ragnar Lodbrok. De fikk to sønner, Eirik og Agnar. De islandske sagaene som omtaler Tora og hennes nærmeste er kategorisert som fornaldersagaer hvor handlingen ikke kan verifiseres og for en stor del regnes som oppdiktet. Likevel er det allment antatt blant historikere (bl.a. Finnur Jónsson) at personene virkelig har levd. Sannsynligvis skal Tora ha levd tidlig på 800-tallet.

Ifølge kildene skal hennes far Herraud ha gitt henne en hoggorm som så vokste seg så stor at den slynget seg rundt hele hennes bolig. Herraud skal da ha lovet at den som kunne drepe ormen skulle få gifte seg med henne. Ragnar Lodbrok, sønnen til den svenske kong Sigurd Ring, tok utfordringen, drepte ormen og giftet seg med Tora. Etter Toras død skulle hennes sønner bli drept av kong Eystein Illråde – jarlen til Ragnar Lodbrok – og de skulle bli hevnet av sine halvbrødre, Ragnarssønnene, som Ragnar fikk med sin andre kone Åslaug Sigurdsdatter som, ifølge sagaen var datter av Sigurd Fåvnesbane og Brynhild.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Ragnar Lodbroks saga[rediger | rediger kilde]

Sagaen omtaler Tora som ”den vakreste og mest høviske” kvinne på sin tid. Hun fikk navnet Borgarhjort ”fordi hennes skjønnhet var mye større enn alle andre kvinner, liksom hjorten er vakrere enn andre dyr.» Hennes far, jarl Herraud, elsket henne meget og fikk bygd et eget hus til henne. Hver dag sendte han henne en gave. En gang fikk hun en hoggorm som hun la i en eske med gull under. Ormen vokste seg så stor at den lå rundt hele huset, og den spiste en okse i hvert måltid. Kongssønnen Ragnar Lodbrok fikk høre om dette og femten år gammel drepte han ormen, men uten å gi seg til kjenne. Men spydspissen sto igjen i ormens sår og når den passer til det avbrukne skaftet på Ragnars spyd blir det kjent at han er ormens banemann. Han giftet seg så med Tora og elsket henne høyt. De fikk to sønner, Eirik og Agnar, men deretter dør Tora av sykdom.

Tåtten om Ragnarssønnene[rediger | rediger kilde]

Denne tåtten forteller på dette punkt den samme historien som Ragnar Lodbroks saga.

Bosi og Herrauds saga[rediger | rediger kilde]

Ifølge sagaen om Herraud var han sendt på et eventyr til Bjarmeland sammen sin fosterbror Bosi for å hente et gribbe-egg. Han fant egget, vant mye rikdom og reddet den vakre kvinnen Hleid, søster av kong Godmund fra «øst i Glæsivollene». Han giftet seg senere med Hleid og fikk datteren Tora. I gribbe-egget var det en gullfarget ormeyngel som Herraud ga sin datter i tannfe. Etter dette er historien den samme som i Ragnar Lodbroks saga.

Krákumál[rediger | rediger kilde]

Tora nevnes i første vers av dette diktet som av enkelte tillegges Toras ektemann Ragnar Lodbrok. Han skal ha skrevet dette diktet natten før han døde i ormegården:

Svunge vi med Sværdet!
Svandt ej mange Tider,
Siden i Gotland vi ginge
Til Grafvitners Bane;
Thora til Brud vi toge,
Tilnavn Kæmper mig gave
Lodbrok, da jeg den lede
Lyngaal gjennembored;
Stak jeg til stærken Drage
Staalets rungende Tunge.[1]

Saxo Grammaticus: Gesta Danorum[rediger | rediger kilde]

Saxo hevder at Tora (kong Herrøds datter) var Ragnar Lodbroks andre kone, etter «skjoldmøen» Ladgerd. Saxo gjenforteller noenlunde den samme historien om ormene som vokters Toras hus, og om Ragnar som overvant dem og fikk Tora til hustru. I Saxos versjon får Tora seks sønner med Ragnar: Raadbard, Dunvaat, Sivard, Bjørn, Agner og Ivar. De fleste av disse sønnene tillegges i de andre sagaene Ragnars senere hustru Åslaug Sigurdsdatter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krákumál i dansk oversettelse av Carl Christian Rafnnettstedet heimskringla no