Kaidara
Kaidara er en epos av ukjent alder fra fulanikulturen i Vest-Afrika. Det ble nedskrevet av den malisiske forfatteren og historikeren Amadou Hampâté Bâ og utgitt på fransk i 1969.[1]
Hovedpersonen Hammadi og hans to venner Hamtuudo og Demburu reiser nedover fra menneskeverdenen til underverdenen, hvor de møter gullets gud Kaidara. Underveis på reisen støter de på merkelige steder, dyr og tegn. Hos Kaidara får hver av de tre med seg tre lass med gull, og tre formaninger. På veien tilbake utsettes de for to prøver, basert på formaningene. Hamtuudo og Demburu lytter ikke til rådene, og dør. Når Hammadi etter 21 års reise vender hjem, består han den siste prøven: han unnlater å drepe den fremmede mannen som bor i hus med kona hans. Han følger dermed det siste av rådene fra Kaidara, «handle aldri ut fra mistanker», og oppdager at det er hans egen sønn som bor der.[2]
Eposet kan forstås på flere måter: som eventyr om en helt som lever opp til sin kulturs idealer, som mytisk reise gjennom fulanienes mytologiske landskap, og som en «esoterisk innvielsestekst – en tekst som gir innsikt i hemmelig kunnskap og viser hvordan et menneske kan og må oppføre seg for å være ekte fulani.»[2] Fulaniidealene som framheves er respekt, generøsitet og verdighet.
Fulanienes verdensbilde, slik det framkommer i eposet, understreker tilknytningen til kveget. Fulaniene er tradisjonelt nomadiske kvegdrivere, og i deres mytologi blir verden skapt av melk.
Eposet ble i 2015 utgitt på norsk i bokserien Verdens Hellige Skrifter.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kaïdara Arkivert 7. oktober 2011 hos Wayback Machine.; webpulaaku.net
- ^ a b Kilde for sitat og referat er Matthew Mongers innledning i 2015-utgaven
- ^ Kaidara. Utvalg, oversettelse og innledende essay av Matthew Monger. Bokklubben, 2015. (Verdens Hellige Skrifter; 85) ISBN 978-82-525-8433-2