Franz Rosenzweig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Rosenzweig
Født25. des. 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kassel
Død10. des. 1929[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (42 år)
Frankfurt
BeskjeftigelseFilosof, oversetter, historiker, bibeloversetter, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlbert-Ludwigs-Universität
BarnRafael Rosenzweig
NasjonalitetTyskland

Minnetavle for Franz Rosenzweig på hans bolighus i Frankfurt

Franz Rosenzweig (født 25. desember 1886 i Kassel, død 10. desember 1929 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof,[6] og en av de mest innflytelsesrike moderne jødiske religiøse tenkere.[7]

Han ble født i en overveiende assimilert jødisk familie i Kassel, som kun i liten grad fulgte jødiske tradisjoner. Hans utdannelse var hovedsakelig sekulær, og han studerte historie og filosofi ved universitetene i Göttingen, München og Freiburg.[6]

Mens han arbeidet med sin doktoravhandling om den tyske filsofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel, reagerte Rosenzweig på Hegels idealisme, og gikk heller inn for en eksistensialistisk tilnærmelse.[8]

Rosenzweig vurderte en tid å konvertere til kristendommen, under innflytelse fra familiemedlemmer og venner som hadde gjort det samme, men fra 1913 begynte han å beskjeftige seg med jødisk filosofi.[6] Hans brev til vennen Eugen Rosenstock-Huessy, som selv hadde konvertert fra jødedommen til kristendommen, har blitt publisert som Jødedom til tross for kristendom. Rosenzweig ble senere student hos Hermann Cohen.[9]

Rosenzweigs hovedverk, Stern der Erlösung, forsøker å skildre forholdet mellom Gud, menneskeheten og verden. Han kritiserer vestlig filosofi, særlig Hegels, på et etisk grunnlag.[10]

Rosenzweig samarbeidet også med Martin Buber, en annen jødisk tenker, om en kontroversiell nyoversettelse av det gamle testamente fra hebraisk til tysk.[11]

Han grunnla dessuten det som ble kjent som Lehrhaus, en institusjon hvor jøder kunne gjenoppdage og studere sin jødiske arv.[12] Lehrhaus utdannet mange fremstående jødiske intellektuelle frem til nazistene stengte det.[13]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Hegel und der Staat, 1920
  • Bildung und kein Ende, 1920
  • Der Stern der Erlösung, 1921
  • Das Büchlein vom gesunden und kranken Menschenverstand 1922
  • Sechzig Hymnen und Gedichte des Jehuda Halevi, 1924
  • Die fünf Bücher der Weisung, 1925
  • Zweistromland, 1926
  • Briefe eines Nichtzionisten an einen Antizionisten, 1929

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Franz-Rosenzweig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118602802, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 53382[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, Frankfurter-Personenlexikon-ID 937[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3816, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Om Rosenzweig på nettsiden til Internationale Rosenzweiggesellschaft E.G. Arkivert 2016-04-11, hos Wayback Machine.
  7. ^ Standford Encyclopedia of Philosophy om Franz Rosenzweig
  8. ^ Jewish Virtual Library om Franz Rosenzweig
  9. ^ Barbara Ellen Galli: Franz Rosenzweig and Jehuda Halevi (McGill-Queen's University Press, Montreal & Kingston 1995) ISBN 0-7735-1288-8, s. 300
  10. ^ «Enotes om The Star of Redemption (Der Stern der Erlösung. Arkivert fra originalen 9. april 2016. Besøkt 30. mars 2016. 
  11. ^ Lawrence Rosenwald: «On the Reception of Buber and Rosenzeig's Bible» i Prooftexts (Indiana University Press) vol. 14, nr. 2 (mai 1994), s. 141
  12. ^ Rabbi Louis Jacobs: «Franz Rosenzweig and the Founding of the Lehrhaus» på My Jewish Learning
  13. ^ «Om Lehrhaus Judaica på nettsidene til The Magnes Collection of Jewish Art and Life, University of California, Berkeley». Arkivert fra originalen 12. april 2016. Besøkt 30. mars 2016.