Hopp til innhold

Fondue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sveitsisk fondue

Fondue (fra fr. fondre; «å smelte») er et samlebegrep for flere vanlige franske og sveitsiske matretter tilberedt rett på bordet i en kjele over en flamme. Tilsvarende på italiensk heter fonduta.

Ostefondue

[rediger | rediger kilde]

Ostefonduen ble oppfunnet i de sveitsiske alpene av ren nødvendighet, grunnet behovet for spiselig mat i vintersesongen.

Det finnes mange typer ostefondue. Felles er at en kjele gnis inn med hvitløk. Det tilsettes ost, vin, krydder og maismel eller hvetemel. Brødterninger dyppes ned i blandingen.

  • Sveitsiske fonduer:
    • Fondue neuchâteloise: gruyère og emmental
    • Fondue moitié-moitié: (halvt-om-halvt): gruyère og Fribourg vacherin
    • Fondue vaudoise : gruyère
    • Fondue fribourgeoise: pure Fribourg vacherin (serveres ofte med poteter i stedet for brød)
    • Fondue de Suisse centrale : gruyère, emmental og sbrinz
    • Tomatfondue: Gruyère, Emmental og knuste tomater i stedet for vin
    • Krydderfondue: gruyère, rød og grønn pepper og chili
    • Mushroom Fondue : gruyère, Fribourg vacherin og sopp
  • Franske fonduer:
  • Italienske fonduer:

I en perfekt ostefondue, blir blandingen holdt på en temperatur som er lav nok til å forhindre at innholdet brenner seg fast i bunnen av kjelen, men samtidig høy nok til å holde osten jevn og flytende. Ideelt vil det nederst i kjelen være et tynt lag med stekt, men ikke brent, ost. På fransk blir dette laget kalt la religieuse.

Fondue Chinoise (kraftfondue)

[rediger | rediger kilde]

I denne fonduetypen blir tynne skiver med kjøtt dyppet i varm kraft. Dipper og sauser blir servert ved siden. Fondue Chinoise er oppkalt etter sin asiatiske variant, hot pot.

Fondue Bourguignonne (kjøttfondue)

[rediger | rediger kilde]

I Fondue Bourguignonne blir små terninger med kjøtt og noen ganger grønnsaker eller sjømat spiddet på fonduegafler og stekt i olje av hver enkelt rundt bordet. Som tilbehør blir sauser brukt for dipping.

Dessertfondue

[rediger | rediger kilde]

I 1960-årene dukket dessertfonduen opp. Vanligvis blir fruktbiter dyppet i en kjele med smeltet sjokolade.