Tårnseiler
| Tårnseiler | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Apus apus Carl von Linné |
| Norsk(e) navn: | tårnseiler |
| Hører til: | seilere, seilere og kolibrier, moderne fugler |
| Habitat: | oppholder seg mest i luften, hekker i trær og bygninger |
| Utbredelse: | Europa, Afrika |
Tårnseiler (Apus apus) er en fugl som kan være i luften opp til tre år, uten å måtte gjøre ett eneste stopp. Den har meget korte bein – det latinske navnet er beslektet med gresk, og betyr «uten bein». Den spiser, sover og parer seg mens den flyr, og lander bare for å legge egg, hvile vingene eller fordi den kjeder seg[1]
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
Tidligere ble tårnseiler kalt tårnsvale, til tross for at den ikke er i slekt med svalene. I motsetning til svalene har tårnseileren en helt mørk buk. Denne brunsvarte fargen brer seg utover hele fuglens fjærdrakt, bortsett fra på strupen, der den har en lys flekk. Vingene er lange og sigdformete. De er raske flygere som kaster seg fram og tilbake på insektjakt, eller når de flyger rundt med artsfrender. Lyden er et karakteristisk skrikende og gjentatt "sriii". Tårnseileren blir rundt 18 cm. lang og har et vingespenn på over 40 cm.
Utbredelse [rediger]
Arten finnes i stort sett hele Europa bortsett fra på Island, og videre østover til Baikal.
Om våren returnerer tårnseilerne fra sine overvintringsplasser i Sør-Afrika i mai. De vender nebbet sørover igjen fra midten av august, men mange fugler kan henge igjen også i første halvdel av september.
Atferd [rediger]
Lever av små flygende insekter og edderkopper, såkalt luftplankton. I hekketiden samler de opp insektene i små baller på ca. 1 gram som de mater ungene med. Disse ballene som oppbevares i strupen kan enkeltvis inneholde mer enn 1000 insekter og edderkopper.
Det er kun i hekketiden tårnseilerne jevnlig får fast grunn under beina. De er normalt på vingene kontinuerlig ellers i året. Dette er fugler som både kan hekke enkeltvis eller i kolonier. Reirplassen er i hulrom i bygninger, i fuglekasser og hakkespetthull som passer arten, samt i fjellvegger. reiret er ikke mye å skryte av, kun noen strå og kvister som eggene legges på. 2-3 hvite egg ruges i tre uker før ungene klekker. Ungenes reirtid er på 5 til 8 uker, avhengig av værforhold og tilgjengelige byttedyr. Ungene kan ligge i reiret i flere dager uten å få mat. Vektreduksjonen kan være enorm, noen ganger på nærmere 60%, noe som er en fysiologisk tilpasning til varierende næringstilgang. Umiddelbart etter at ungene har forlatt reiret er de uavhengige av foreldrene.
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Apus apus – bilder, video eller lyd |
Denne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
