Lost Highway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lost Highway
Generell informasjon
SjangerMysterie / Thriller
Utgivelsesår1997
Prod.landUSA
Lengde2 t. 15 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiDavid Lynch
ProdusentMary Sweeney
Tom Sternberg
Deepak Nayar
ManusforfatterDavid Lynch
Barry Gifford
MusikkAngelo Badalamenti
SjeffotografPeter Deming
KlippMary Sweeney
Foran kamera
MedvirkendeBill Pullman
Patricia Arquette
Balthazar Getty
Robert Loggia
Robert Blake
Annen informasjon
BudsjettUSD 15 millioner
Prod.selskapOctober Films
Premiere15. januar 1997 (USA)
Eksterne lenker

Lost Highway er en amerikansk psykologisk thriller fra 1997 med elementer av neo noir. Den er regissert av David Lynch. Hovedrollene spilles av Bill Pullman, Patricia Arquette, Balthazar Getty og Robert Loggia. Lynch skrev filmmanuset sammen med Barry Gifford, som forøvrig også skrev romanen som tjente som grunnlag for Lynchs Wild at Heart (1990). Lost Highway va de siste filmopptrener til Richard Pryor og Jack Nance.

Lynch unnfanget Lost Highway etter den kritiske og kommersielle skuffelsen som Twin Peaks: Fire Walk with Me ble 1992 (i motsetning til tv-serien Twin Peaks). Som de fleste av Lynchs filmer, er historien i Lost Highway i stor grad kryptisk. Lynch har også avslått å gi en forklaring på sine intensjoner for det fortellingsmessige, men han har selv uttalt at filmen foregår «innenfor det samme universet» som Twin Peaks.

Filmen er også blitt omarbeidet til en opera.[1]

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Fred Madison, en saksofonist i Los Angeles, mottar en melding som sier: "Dick Laurent er død!" og neste morgen finner hans kone Renee et VHS-bånd med en video av hjemmet deres. Etter å ha hatt sex, forteller Fred henne at han hadde en drøm om at noen som lignet på henne som ble angrepet, så ser han Renees ansikt som ansiktet til en blek gammel mann. Ettersom dagene går, kommer det flere videoer som viser fotografier av dem som sover i en seng. Fred og Renee kontakter politiet, men etterforskerne klarer ikke å gjøre noe. Fred og Renee deltar ved en fest som blir arrangert av hennes venn Andy.

Den mystiske personen som Fred drømte om nærmer seg, og Fred påstår å ha møtt ham før. Mannen sier at han er hjemme hos Fred akkurat nå, og svarer på hustelefonen når Fred ringer dit. Fred får vite fra Andy at mannen er en venn av Dick Laurent. Livredd forlater Fred festen sammen med Renee. Neste morgen kommer nok en video og Fred ser på den alene. Til sin skrekk viser videoen ham over Rens oppskårede kropp. Han blir deretter dømt til døden for å ha myrdet henne. Fred blir plaget av hodepine, og visjoner om den mystiske mannen og en brennende hytte i en ørken. En dag oppdager en fengselsvakt at mannen i Freds celle nå er Pete Dayton, en ung bilmekaniker. Selv om Pete blir løslatt, følges han av to etterforskere, som forsøker å finne ut mer om ham.

Dagen etter kommer Pete tilbake til jobben sin ved en garasje hvor en gangster Mr. Eddy ber ham ordne en bil. Mr. Eddy tar Pete med på en kjøretur, hvor Pete blir vitne til at Mr. Eddy slår ned en person. Dagen etter kommer Mr. Eddy tilbake til den samme garasjen sammen med sin elskerinne Alice Wakefield, og en Cadillac som han ber Pete om å reparere. Senere kommer Alice tilbake til garasjen alene, og inviterer Pete til middag. De innleder en affære, men er frykter at Mr. Eddy mistenker dem, og Alice ønsker å forlate byen. Alice avslører for Pete at Mr. Eddy faktisk er en porno-produsent ved navn Dick Laurent.

Pete mottar en telefon fra Mr. Eddy og den mystiske mannen som skremmer Pete så mye at han bestemmer seg for å følge Alice's plan. Pete tar Andy i bakhold, og dreper ham ved et uhell. Pete og Alice ankommer en tom hytte i en ørken, og begynner å ha sex i sanden. Etterpå går Alice tilbake til hytta deres. Pete forvandler seg deretter tilbake til Fred. Han møter den mystiske mannen som begynner å filme og jage Fred med et videokamera.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holland, Bernard (26. februar 2007). «Lost Highway - Music - Review». Besøkt 20. februar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]