Farsalos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 39°17′31″N 22°23′10″Ø

GreeceFarsalos
Φάρσαλα
Farsala.jpg
Farsala på 1800-tallet
Beliggenhet
Farsalos ligger i Hellas
Farsalos
Farsalos på kartet over Hellas
Periferi Thessalia
Prefektur Larissa
Befolkning 10 812 (2001) (kilde)
Postnummer 403 00
Områdenummer 24910
Bilnummer PI

Farsalos (gammelgresk: Φάρσαλος; latin Pharsalus, nygresk Φάρσαλα, Farsala) er en by i Thessalia-distriktet i Nord-Hellas. Farsalos, eller Farsala som den heter i dag, er lokalisert i den sørlige delen av den kommunale enheten og prefekturet Larisa, og er en av de største byene. Byen er forbundet med GR-3, den gamle motorvegen som knuttet Larisa og Lamia, men er også forbundet med GR-30 som knyttet byen til Karditsa og Volos. Flere fjellkjeder ligger i sør mens slettene i Thessalia ligger i nord, en del høydedrag i øst og de farsaliske markene i den sentrale delen. Farsala er lokalisert sørøst for Karditsa, sør for Larissa, vest for Volos og nord for Lamia.

Farsala er sentrum for økonomien og landbruket i regionen. Befolkningen er hovedsakelig ruralt med bomullproduksjon og avl som hovedsyssel, men det eksisterer også en del tekstilindustri. Farsala er kjent for sin særskilte halva, en form for konfekt.

Farsala er åstedet for et berømt slag, slaget ved Farsalos, som avgjorde borgerkrigen i den romerske republikken mellom Julius Cæsar og hæren til det romerske senatet, ledet av Pompeius.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtidens Farsalos[rediger | rediger kilde]

Det homeriske Fthia fra den mykenske perioden, hovedstad i kongedømmet til myrmidonere og av Pelevs, far av helten Akilles, har tidvis blitt identifisert med den senere byen Farsalos, i dag Farsala. En kyklopisk mur som beskyttet en by eksisterer fortsatt i nærheten av moderne Farsala, og det samme gjør en hvelvgrav fra denne perioden.

Farsalos fra den historiske tid var bygd over fjellsiden i en høyde av rundt 160 meter og hvor dagens by ligger. Det var en av de fremste byene i Thessalia og hovedstaden i Fthias tetrark. I perserkrigene stilte byen seg på samme side som Athen. Tidlig på 300-tallet f.Kr. var byen en del av thessalianske fellesskap. Senere ble byen underlagt kongeriket Makedonia ved Filip II. Området ble en krigsskueplass hvor aitoliere og thessalianere førte krig mot makedonere, særlig under den andre og tredje makedonske krigene. Etter nederlaget for det makedonske kongedømmet ble Farsalos og hele området underlagt den romerske republikk. Området led mye under krigshandlingene ved de romerske borgerkrigene. Slaget ved Farsalos i 48 f.Kr. ved byen beseiret Julius Cæsar sin motstander Pompeius.

Geografen Strabon skriver om to byer, Gamle Farsalos (Palaefarsalos) og Farsalos, som eksisterende i historisk tid. Hans uttalelse (9.5.6) om at Thetideion, tempelet til havnymfen Thetis sør for Skotoussa, lå «i nærheten av Farsaloi, den gamle og den nye», synes å indikere at Palaefarsalos ikke i seg selv lå rett ved Farsalos. Selv om slaget i 48 f.Kr. er oppkalt etter byen, har fire antikke forfattere; forfatteren av Bellum Alexandrinum (48.1), Frontinus (Strategemata 2.3.22), Eutropius (20), og Orosius (6.15.27); plassert stedet ved Palaefarsalos.

I 198 f.Kr. lot Filip V av Makedonia Palaefarsalos herje, i henhold til Titus Livius.[1] Om byen hadde ligget rett ved Farsalos ville han ha herjet begge, og Titus Livius ville antagelig ha skrevet «Farsalos» istedenfor «Palaefarsalos». Den britiske forskeren F. L. Lucas har demonstrert[2] at slaget i 48 f.Kr. må ha blitt utkjempet nord for Enipeus, hva som er dagens by Krini; og John D. Morgan[3] har foreslått at Krini er bygd over det eldre stedet Palaefarsalos og hvor den gamle vegen sør fra Larisa dukket opp fra fjellene og til den farsaliske sletten.

Det moderne Farsala[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Farsala, maleri av Georgios Roilos (1867–1928).

Farsala ble omdøpt til «Çatalca» under osmansk styre. Byen ble frigjort fra det osmanske rike i 1881 og sammen med resten av Thessalia ble den en del av kongeriket Hellas. Under den gresk-tyrkiske krig i 1897 ble et betydelig slag utkjempet i nærheten av Farsala.

Byen ble nesten fullstendig rasert under et jordskjelv i 1954. De fleste av dagens bygninger er yngre enn det.

Farsala er et viktig trafikknutepunkt: Her krysser nasjonalvei 3 (Europavei 65 - nord-sør) og nasjonalvei 30 (vest-øst). Her er det også stasjon på jernbanelinjen fra Thessaloniki til Athen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Titus Livius, 32.13.9
  2. ^ Annual of the British School at Athens, No. XXIV, 1919–21
  3. ^ Morgan, John D. (Januar 1983): «Palae-pharsalus – the Battle and the Town» i: The American Journal of Archaeology, Vol. 87, No. 1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]