Eucharitidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eucharitidae
Eucharitidae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eucharitidae
Norsk(e) navn:
Hører til: Chalcidoidea, stilkvepser,
årevinger,
insekter
Antall arter: ca. 470 kjente, 15 i Europa,
ikke i Norge
Habitat: larvene er parasitter på maur
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Eucharitidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 470 kjente arter fordelt på 53 slekter. De fleste lever i tropene. Det er funnet 15 arter i Europa, men familien går neppe så langt nord som Norge. Eucharitidene er parasitoider som angriper maur.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små, mørke snylteveps, gjerne metallfargede. De virker pukkelryggede med en høyt hvelvet forkropp og en bakkropp som er nokså liten og festet til forkroppen med en tynn stilk. Kroppen er hard og kraftig skulpturert, thorax har ofte bakoverrettede pigger eller kroker. Hodet er nokså lite, og slutter tett til kroppen slik at det dekker pronotum. Antennene er mer eller mindre trådformede hos hunnene, kamformede hos hannene. Beina er slanke, vingene avrundede uten synlige vingefrynser. Forvingen er noe fortykket ved fremkanten og har et lite vingemerke (pterostigma), ellers ingen årer. Bakkroppen er flattrykt fra sidene, nokså liten, ofte trekantet sett fra siden, og er festet til forkroppen med en lang og tynn "stilk" (petiolus). Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og stikker ikke påfallende ut bak bakkroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Eucharitidene er parasitoider som angriper larver og pupper av maur (Formicidae). Hver parasittlarve utvikler seg i én maurlarve og spiser denne helt opp før den selv klekkes. Hunnene legger svært mange (opptil 15 000) knøttsmå egg på planter, enten boret inn i plantevevet eller i naturlige sprekker i planten (for eksempel knopper eller bladfester). Fra disse eggene klekkes knøttsmå (ca. 0,13 mm lange), slanke, harde larver, såkalte planulae. Disse har en sugekopp bakerst til å feste seg til passerende maur. Planula-larvene er svært aktive og i alle fall noen av dem kan hoppe. De henger seg fast på passerende arbeidsmaur for å bli ført tilbake til tua. Det er uklart om de aktivt leter etter maurene eller bare sitter og venter på at de skal passere. Bare en liten del av de mange larvene lykkes med dette. Om larven finner en maur, blir den fraktet tilbake til tua på mauren, der slipper den seg av og lever resten av larveperioden som parasitoid på maurens avkom. Planula-larven borer seg inn i en maurlarve og forvandler seg til en mer konvensjonell larve, men vokser ikke noe særlig før verten forvandler seg til en puppe. Da går eucharitide-larven til angrep på maurpuppen og spiser den etter hvert helt opp før den selv forpupper seg. Etter klekking blir de voksne snyltevepsene noen tid inne i maurtua. De får da være i fred for maurene, trolig fordi de etterligner maurkoloniens feromoner.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2]
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]