Ernst W. Selmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ernst Westerlund Selmer (født 23. april 1890 i Uppsala, død 1971) var en norsk språkforsker og professor ved Universitetet i Oslo.

Erns Selmer var sønn av Marius Ludvig Selmer og Nina Maria Mathilda Westerlund, og far til matematikeren Ernst Sejersted Selmer (1920–2006). Han tok examen artium i 1908 og språklig-historisk embetseksamen med tysk hovedfag i 1913. Fra 1917 var han universitetsstipendiat i tysk, og ble dr. philos. i 1918 med en avhandling om Sprachstudien im Lüneburger Wendland. Fra 1919 til 1937 var han midlertidig lektor i tysk ved Universitetet i Oslo, og fra 1924 til 1937 dosent i germansk filologi og allmenn fonetikk. I 1937 ble han professor i tysk filologi og allmenn fonetikk. Han var bestyrer av universitetets Fonetisk institutt fra 1918.

Selmers lærebok Håndbok i elementær fonetikk (1922) var i mange år brukt ved de norske universitetene.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Selmer var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Norges filologer og realister. Stavanger, 1950.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]