Ernst Heinrich von Schimmelmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ernst Heinrich von Schimmelmann
Ernst Heinrich von Schimmelmann
Født 4. desember 1747
Død 9. februar 1831 (83 år)
Yrke Greve og statsmann
Nasjonalitet Dansk

Ernst Heinrich greve von Schimmelmann (født 4. desember 1747 i Dresden, død 9. februar 1831 i København) var en dansk statsmann, plantasjeeier og greve. Han var sønn av Heinrich Carl von Schimmelmann.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Schimmelmann hadde studert bl.a. nasjonaløkonomi i utlandet og innehadde en rekke embeter i sentraladministrasjonen, men ble avskjediget av Ove Høegh-Guldberg i 1783. Året etter deltok han i kronprins Frederiks statskupp mot Høegh-Guldberg og ble utnevnt til finansminister. Han var finansminister inntil 1813 og senere statsminister.

Slavehandel[rediger | rediger kilde]

Danske plantasjeeiere tjente store formuer på sukkerhandelen og slavehandelen i Dansk Vestindia. På 1700-tallet ble Schimmelmann-familien den rikeste familien i Danmark takket være inntektene fra sukkerhandelen.[1]Familien dominerte i stor grad hele det økonomiske liv i Danmark – Heinrich Carl von Schimmelmann var finansminister i Danmark-Norge 1768–82, og Ernst Heinrich von Schimmelmann fra 1784, som tidligere nevnt.

Schimmelmann utarbeidet en rapport hvor han påviste at den danske slavehandelen medførte store tap for eierne. Han redegjorde for at dersom man behandlet slavene bedre, kunne man forhindre den store barnedødeligheten som hvert år gjorde at antallet slaver på de Vestindiske øyer sank. Schimmelmann var selv slaveeier og hadde en stor sukkerplantasje på Saint Croix. Videre var han medeier i selskapet som førte slaver fra Gullkysten i Afrika og over til Vestindia og han hadde store økonomiske interesser i sukkerindustrien. Schimmelmanns fokus var på å forbedre slavenes kår på samme måte som man er i mot dårlig behandling av husdyrene man eier. Han var ikke i mot selve slaveriet, men transporten fra Afrika.[2]Han og familien hadde selv flere slaver også i København.

Finansminister Schimmelmanns arbeid for å stoppe slavehandelen ble satt i kraft i 1792 ved kongelig Forordning om negerhandelen av 1792.[3]Handelen skulle opphøre fra 1803 og det ble presisert at det i perioden forut ikke var noen begrensninger på slaveimporten. Staten skulle også yte rimelige lån til innkjøp av slaver før opphevelsen av importen.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Schimmelmann giftet seg i 1775 med komtesse Emilie Rantzau. Hun døde av tuberkulose fem år senere i en alder av 28 år. Han giftet seg på nytt i 1782 med Charlotte Schubart.[4]

I 1782 fikk han reist minnesmerket «Emiliekilde» til minne om sin første ektefelle.

Hans familie og han selv ligger begravet i Sankt Petri kirke i København.

Ordener[rediger | rediger kilde]

I 1790 mottok han Elefantordenen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Firma Schimmelmann und Sohn – Der Dänische Slavenhandel (Tysk)
  2. ^ Slavehandel opphevet – av hensyn til eierne – Forskning.no
  3. ^ Forordning om negerhandelen 1792
  4. ^ Dansk Biografisk leksikon