Erna Skaug
| Erna Skaug | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. jan. 1923 | ||
| Død | 26. feb. 2020 (97 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, operasanger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Vokal | ||
Erna M. Skaug (født 31. januar 1923 i Skien, død 26. februar 2020) var en norsk operasanger og musikkpedagog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Erna Skaug var født i Skien og vokste opp i Oslo. Hun tok examen artium i 1943 og studerte sang hos Gudrun Bøllemose ved Musikkonservatoriet i Oslo og piano med Hampus Huldt-Nystrøm. Hun studerte deretter hos Paul Lohmann i Wiesbaden.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Erna Skaug debuterte i Universitetets Aula i 1954 med Robert Levin som akkompagnatør, og to år senere i opera i Norsk Operaselskap hvor hun spilte Constanze i «Bortførelsen fra Seraillet».
Senere var hun engasjert ved Stora Teatern i Göteborg, Svenska Teatern (Fiametta i Boccaccio, 1958), Rogaland Teater, Trøndelag Teater, Den norske Opera, Oslo Nye Teater (Nitouche, 1959), Festspillene i Bergen i tillegg til tallrike kirkekonserter og solistoppdrag med symfoniorkestre. Hun var «Den glade enke» i over 300 forestillinger, Michaela i Carmen og Fiordiligi i Così fan tutte (Opera Comique 1966; Norske Opera 1969).[1]
Erna Skaug var førsteamanuensis ved Østlandets Musikkonservatorium fra 1970 til 1989, og med Paul Lohmann foresto hun sommerskoler for sangere i tjue år.
Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1998.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Erna M. Skau 95 år - Aftenposten 31. januar 2018
- ^ Tildelinger av ordner og medaljer - kongehuset.no
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aslaug Bisseberg. "Avholdt sopran og pedagog". Aftenposten 28. januar 1998
- Leif K. Roksund: "...toners flukt mot sky. Om Skien Musikkforening med glimt fra byens musikkliv". Byminner 31. Side 169-170. Utgitt av Selskapet for Skien bys vel 2001. ISBN 82-91427-08-9