Erling Anger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Erling Anger (født 1909 i Kristiansund, død 1999) var en norsk jurist og embedsmann. Han var cand.jur. fra 1932.

Anger etterfulgte Olav Oksvik som fylkesmann i Møre og Romsdal fra 1958 til 1965, da Erling Sandene overtok embetet. Fra 1966 til 1979 var han fylkesmann i Hedmark, et embete han tok over etter Alf Frydenberg og gav videre til Annfinn Lund.

Han hadde også flere lederjobber i sentraladministrasjonen, i perioden 1945 til 1950 var han byråsjef i Justisdepartementet og Kommunaldepartementet, hvor han i 1965 også var konstituert departementsråd. Etter perioden som byråsjef ble han finansrådmann i Trondheim i 1950 og var der i åtte år. I denne tiden var han også som kommunenes representant med i Forvaltningskomiteen av 1951, også kalt Wold-komiteen etter formannen Terje Wold.[1] 13. september 1974 ble han oppnevnt som leder for et utvalg som skulle vurdere sivilt beredskap, «det sivile beredskaps oppgaver og organisasjon», Anger-utvalget. Innstillingen, NOU 1976:43 ble avgitt 17. august 1976. (ISBN 8200703207)[2] Han var også med i utvalget som forberedte lov om organister, som ble vedtatt i 1967.[3]

Fra 1970 var han formann i Rikslønnsnemnda. Etter at han gikk av som fylkesmann i Hedmark var han fra 1. september 1980 til 31. august 1984 var han leder av Arbeidsretten.[4]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 5.2.1 Komiteens oppnevnelse og sammensetning
  2. ^ NOU 1976:43 Sivilt beredskap
  3. ^ Sigbjørn Apeland: Kyrkjemusikkdiskursen doktorgradsavhandling Universitetet i Bergen 29. april 2005 side 120 (Elektronisk utgave))
  4. ^ Ledere i Arbeidsretten