Erling Sandene
Erling Sandene (født 7. april 1921 i Bærum) er en norsk jurist (cand. jur. 1943) og høyesterettsjustitiarius.
Sandene startet sin juridiske karriere som dommerfullmektig på Eidsvoll i 1945. I 1946 begynte han i Justisdepartementet og var ansatt i Lovavdelingen i perioden 1948-1962. I denne perioden studerte han også amerikansk rett ved University of Colorado i USA. I 1966 ble han utnevnt til fylkesmann i Møre og Romsdal fram til 1972, da han ble utnevnt til dommer i Norges Høyesterett. I perioden 1974 til 1982 hadde han permisjon fra Høyesterett for å være Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Etter perioden som sivilombudsmann gikk Sandene tilbake som dommer i Høyesterett.[1]
I 1984 var Sandene en av to søkere til den ledige stillingen som høyesterettsjustitiarius etter Rolv Ryssdal, som gikk av for aldersgrensen. Sandene satt som høyesterettsjustitiarius fram til han gikk av for aldersgrensen i 1991 og ble avløst av Carsten Smith.
Erling Sandene har skrevet tredje utgave av Ragnar Knophs Norsk arverett (1959) og en kommentarutgave til oreigningsloven (1962, 1990). Sandene ledet utvalget som la frem forslag til ny viltlov i NOU 1974:21 Viltstellet, jakt og fangst.
Sandene ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1978. Han er frimurer av XI. grad.
Kilder [rediger]
- ^ Anine Gutubakken Byles (6. april 2011). Har preget norsk rettsliv. Budstikka. Side 42-43. Besøkt 16. april 2011.
| Forgjenger: Andreas Schei |
Sivilombudsmann (1974–1982)
|
Etterfølger: Audvar Os |
| Forgjenger: Rolv Ryssdal |
Høyesterettsjustitiarius (1984–1991)
|
Etterfølger: Carsten Smith |
Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual) 
