Erik Dahlbergh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erik Dahlbergh
Borgholms slott på Öland av Erik Dahlbergh i verket Suecia antiqua et hodierna.

Erik Dahlbergh (født 10. oktober 1625 i Stockholm, død 16. januar 1703 samme sted) var en svensk greve, militær, arkitekt og embedsmann. I 1677 ble han krigsråd, i perioden 1687-1693 var han landshövding i Jönköping, i 1693 ble han utnevnt til feltmarskall og var samme år generalguvernør i Bremen og Verden, og fra 1696 til 1702 var han generalguvernør i Livland. Før han ble adlet i 1660, het han Erik Jönsson. Hans navn staves også Eric hhv. Dahlberg.

Dahlbergh planla og redigerte det topografiske plansjeverket med kobbergraveringer over stormaktstidens Sverige, Suecia antiqua et hodierna (latin for «Det tidligere og nåværende Sverige»). Mange av kobbergraveringene er basert på Dahlberghs egne tegninger.

I sin militære karriere hadde Dahlbergh som adjudantgeneral og ingeniørrådgiver for kong Karl X Gustav, en stor andel i den svenske hærs kryssing av blant annet det frosne Storebælt. Ved Københavns beleiring og beleiringen av Kronborg slott ledet Dahlbergh ingeniørtroppene under Karl X Gustavs andre danske krig.

Dahlbergh er kjent for sine festningsbygg. Han ledet ombygging og nybygg av festninger i Göteborg, Malmö, Kalmar, Narva, Reval, Riga, Neumunde, Wismar, Stade og Karlsten. Også befestningene ved Karlskrona ble påbegynt av Dahlbergh som for eksempel Drottningskärs kastell.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]