Ella Hval
Ella Hval (født Ella Signe Quist Kristoffersen 7. januar 1904 i Kristiania, død 17. desember 1994 i Stavanger) var en norsk skuespiller og instruktør som var ved Nationaltheatret i en årrekke.
Ella Hval vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov i Kristiania, og har skildret oppvekstmiljøet i erindringsboken Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme (1979). Hun kom til teateret gjennom arbeiderbevegelsens amatørteatervirksomhet. Her møtte hun også sin første ektemann, dikteren Rudolf Nilsen. De ble gift 1924, men Rudolf Nilsen døde av tuberkulose allerede i 1929.
I 1932 debuterte hun på Chat Noir, og ble samme år gift med legen Einar Hval. Etter å ha vært kabaretskuespiller i et par år var hun 1934–35 ved Nationaltheatret. Sitt gjennombrudd som skuespiller fikk hun imidlertid først på Den Nationale Scene i 1936. I 1940 ble hun igjen ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun ble inntil hun ble pensjonert i 1974.
Ella Hval var formann i Norsk Skuespillerforbund 1951–61 og 1965–1967, og spilte en viktig rolle i avtaleforhandlinger med teatrene og NRK.
Hun ble i 1973 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1977 Norsk kulturråds ærespris.
Bibliografi [rediger]
- Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme – Gyldendal, 1979
Eksterne lenker [rediger]
| Forrige mottaker: Sigbjørn Bernhoft Osa |
Norsk kulturråds ærespris (1977)
|
Neste mottaker: Olav Dalgard |
