Edward Shackleton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Edward Arthur Alexander Shackleton, Baron Shackleton (født 15. juli 1911 i London, død 22. september 1994), var en britisk geograf og Labour-politiker.

I 1934 organiserte Shackleton Oxford University Ellesmere Land Expedition og valgte Gordon Noel Humphreys som leder for ekspedisjonen. Shackleton deltok selv på ekspedisjonen som Humphreys' assistent. Ekspedisjonen sto bak navngivingen av Mount Oxford (etter University of Oxford) og British Empire Range.

I 1946 ble Shackleton valgt til parlamentsmedlem fra Preston, og posisjon han hadde frem til 1955. Han ble gjort til life peer som Baron Shackleton i 1958. I Harold Wilsons regjering hadde han rollen som forsvarsminister for Royal Air Force fra 1964 til 1967, minister uten portefølje fra 1967 til 1968 og Paymaster General i 1968. Han var leder for Overhuset fra 1968 til 1970 og deretter opposisjonsleder.

Fra 1971 var han president i Royal Geographical Society.

I oktober 1975 ga den britiske regjeringen Lord Shackleton i oppdrag å skaffe en økonomisk oversikt over Falklandsøyene. En oppdatering av Shackletonrapporten i kjølvannet av Falklandskrigen dannet grunnlaget for den påfølgende økonomiske utviklingen på øygruppen.

Han ble i 1990 utnevnt til honorær Companion av Order of Australia, Australias høyeste sivile utmerkelse.[1]

Han var yngste sønn av antarktisutforkseren Ernest Shackleton.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Lord Shackleton», av Lord Jelicoe, i Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society, nr. 45, 1999, trykket av Cambridge University Press for Royal Society.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]