Edmund Dalbor
| Edmund Dalbor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1869[1] Ostrów Wielkopolski[2] | ||
| Død | 13. feb. 1926[1] (56 år) Poznań[3][2] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1893–), katolsk biskop (1915–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Primatial Basilica Metropolitan Cathedral of Gniezno | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden (1921) Æresdoktor ved Universitetet i Lviv (1921) Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa (1921) Æresdoktor ved Universitetet i Münster (1921) | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Edmund Dalbor (født den 30. oktober 1869 i Ostrowo i kongedømmet Preussen i Det nordtyske forbund, død 13. februar 1926 i Poznań i Polen) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Gniezno og Poznań 1915–1926.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Edmund Dalbor ble født som sønn av Władysław Dalbor og Katarzyna, født Rutkowska, i den polskspråklige del av Preussen.
Prest[rediger | rediger kilde]
Edmund Dalbor studerte i Münster, Gnesen (Gniezno), Posen (Poznan) og Roma, og ble presteviet den 25. februar 1893. I 1894 tok han en kirkerettslig doktorgrad ved Det pavelige universitet Gregoriana.
Fra 1893 til 1915 virket han som sjelesørger, dosent og kanoniker i Posen; fra 1909 var han bispedømmets generalvikar.
Erkebiskop av Gnesen (Gniezno) og Posen (Poznan)[rediger | rediger kilde]
I 1915 ble han utnevnt til erkebiskop av Gnesen og Posen. Han ble bispeviet den 21. september 1915 av Kölns erkebiskop kardinal Felix von Hartmann; medkonsekratorer var Adolf Bertram, biskop av Breslau, og Wilhelm Atanazy Kloske, titulærbiskop av Theodosiopolis in Armenia og rektor av Breslaus presteseminar og officialis for erkebispedømmet Gnesen.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble kreert til kardinal i 1919 av pave Benedikt XV, med San Giovanni a Porta Latina som tittelkirke.
Han deltok ved konklavet 1922 som valgte pave Pius XI.
Kardinalen døde i Poznań i det nå gjenopprettede og forente Polen, i en alder av 56 år. Han er begravet i katedralen i Gniezno.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
- Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
- Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868
- Kardinal Anton Hubert Fischer (1840-1912)
- Kardinal Felix von Hartmann (1851-1919) *1911
- Kardinal Edmund Dalbor (1869-1926) *1915[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID edmund-dalbor-prymas-kardynal-wiesz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.3855.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ dalbor, lest 2. januar 2024