Felix von Hartmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpenskjoldet til Kardinal von Hartmann.

Felix von Hartmann (født 15. desember 1851 i Münster i Tyskland, død 11. november 1919 i Köln) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var biskop av Münster 19111912, og erkebiskop av Köln 19121919.

Liv[rediger | rediger kilde]

Felix von Hartmann var sønn av embedsmannen Albert von Hartmann, og tilhørte en tradisjonsrik prøyssisk embedsmannsfamilie, som også var nært knyttet til den westfalske adel.

I 1870 påbegynte han studier i teologi i Münster. 19. desember 1874 ble han presteviet. På grunn av kulturkampen var det ikke mulig å få noen prestestilling på det tidspunktet, og Hartmann reiste til Roma, hvor han i 1875 ble kapellan ved Collegio Teutonico di Santa Maria dell'Anima, i tillegg til å påbegynne studier i kirkerett. I 1877 tok han doktorgraden i kirkerett og reiste i 1879 tilbake til Münster. Der virket han fra 1880 som kapellan i Havixbeck og Emmerich.

I 1890 ble han kabinettssekretær og kapellan for Münsters biskop Hermann Dingelstad, som hadde vært hans lærer da han gikk på gymnasiet. 1894 ble han generalvikariatsråd og i 1905 ble han utnevnt til generalvikar. Etter kongelig nominasjon hadde han vært medlem av domkapitlet siden 1903, som han ble leder for i 1911. Han hadde stor kirkepolitisk innflytelse, ettersom biskopen, som selv var en forholdsvis hjelpeløs person, skjenket ham sin fulle tillit. På grunn av hans innflytelse forundret det ingen da han i 1911 ble valgt til ny biskop av Münster. Selv om den kongelige regjeringen hadde betenkeligheter når det gjaldt hans ultramontane sympatier, overbeviste han myndighetene ved sitt vinnende vesen. Den pavelige bekreftelsen av bispevalget fulgte allerede 27. juli og han ble konsekrert av erkebiskopen av Köln, Anton Fischer, den 26. oktober i Münster.

29. oktober 1912 ble han så valgt til erkebiskop av Köln og innsatt i embedet 19. april 1913. Pave Pius X utnevnte ham til kardinal med titelkirken San Giovanni a Porta Latina den 2. mai 1914. Fra 1914 til sin død ledet han dessuten den tyske bispekonferansen i Fulda. Han deltok på konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV.


Forgjenger:
 Kardinal Antonius Fischer 
Katolsk erkebiskop av Köln
Etterfølger:
 Kardinal Karl Joseph Schulte