Edgar Julius Jung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edgar Julius Jung

Edgar Julius Jung (født 6. mars 1894 i Ludwigshafen, død 30. juni 1934 (henrettet)) var en tysk konservativ politiker og jurist. Han ble regnet som en av de fremste representantene for den såkalte konservative revolusjonære bevegelsen, som stod i opposisjon til Weimarrepublikken og dens liberale parlamentariske system, som ble ansett som dekadent, men også til nasjonalsosialistenes bevegelse, som ble ansett som plebeiisk. Jung var de ungkonservatives viktigste aktivist og teoretiker.

Da første verdenskrig brøt ut meldte Jung seg frivillig til den keiserlige hæren, og oppnådde graden løytnant. I 1925 åpnet han en advokatpraksis i München og dempet sin politiske aktivisme noe.

Som Carl Schmitt mente Jung, etter at han ble vitne til den ustabile Weimarrepublikken, at den liberale parlamentarismen kom til å bryte sammen og bli erstattet med et kommunistisk eller fascistisk/nazistisk regime. I 1923 hadde Tyskland allerede opplevet flere kuppforsøk, et kommunistisk i Bayern (den bayerske sovjetrepublikken) og i Berlin, og et nazistisk (ølkjellerkuppet i München).

Jung var på 1930-tallet taleskriver for rikskansler Franz von Papen (Det katolske sentrumspartiet), men ble drept av nazistene i 1934 under de lange knivers natt. Han ble arrestert 23. juni, fordi han hadde forfattet rikskanslerens såkalte «Marburg-tale», som tydelig formulerte den konservative kritikken mot nasjonalsosialistene, og særlig tok avstand fra raselæren. Den 30. juni ble han skutt i fengsel i Oranienburg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]