Ebrauc

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over «det gamle nord» i England, ca 550-ca 650 e.Kr.

Ebrauc er det konstruerte navnet for et brytonsk kongedømme i sub-romersk Britannia som var sentrert i byen York i nordlige England. Denne byen hadde da det brytonske navnet Caer Ebrauc i henhold til Nennius' Historia Britonum. Det er avledet fra det romerske navnet Eboracum. På moderne walisisk er det fortsatt kalt for Efrog.

Ved slutten av romersk styre mener en del historikere at byen kan ha opplevd en blomstringstid som hovedstaden i et uavhengig rike, skilt fra et større «kongedømme i nord», kanskje i tiden rundt 470. Området er kjent for britonerne som Deifr i betydningen «vannene», (muligens i betydningen at det lå ved kysten eller på grunn av de mange elvene) kan ha vært en del av dette kongedømmet. Det er bedre kjent som det senere angliske kongedømmet Deira.

Walisisk poesi fra denne perioden har indikert at de innfødte britonerne av hva skaldene kalte «det gamle nord» eller Yr Hen Ogledd var katastrofalt vanskelig og hadde en større tendens til å slåss seg imellom enn å stå opp mot deres felles fiender. Om den historiske kongen i nord, Peredur ab Eliffer, hersket i York (se Peredur), da varte uavhengigheten for dette kongedømmet ikke lenge.

I 573 dro denne Peredur og hans bror Gwrgi til krig mot hæren til en annen konge i nord kalt for Gwenddoleu ap Ceidio og de seiret i slaget ved Arfderydd (dagens Arthuret i Cumberland, i dag Cumbria). Myrdin, den opprinnelige figuren Merlin, trollmannen fra mytene om kong Arthur, skal ha vært en av de få overlevende.[1] Det ble en pyrrhosseier for disse nordlige krigsherrene, i henhold til Annales Cambriae (Annalene fra Wales), da de ble drept syv år senere da deres svekkede styrker bevegde seg mot anglerne i Bernicia. Det var imidlertid anglerne i Deira som til sist erobret og overtok regionen.

Kontrollen over Ebrauc gikk kortvarig tilbake til de innfødte bretonerne under kong Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd som erobret området og byen etter slaget ved Hatfield Chase i oktober 632 hvor hans rival Edwin av Northumbria ble drept. Tre år senere ble Cadwallon jagd av Oswald av Bernicia etter slaget ved Heavenfield, og anglernes kontroll ble gjenopprettet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bromwich, Rachel (1978): Trioedd Ynys Prydein: The Welsh Triads
  • Guest, Lady Charlotte (1849): The Mabinogion
  • Ingram, James (red.) (1912): The Annales Cambriae
  • Morris, John (1973): The Age of Arthur