Dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dynastiet
Dynasty
Sjanger Drama/såpeopera
Skaper Richard Shapiro og Esther Shapiro
Medvirkende John Forsythe
Linda Evans
Joan Collins
Pamela Bellwood
Pamela Sue Martin
John James
Al Corley
Gordon Thomson
Jack Coleman
Heather Locklear
Diahann Carroll
Michael Nader
Catherine Oxenberg
Emma Samms
Musikk Bill Conti
Åpningstema Bill Conti
Sluttema Bill Conti
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sesonger 9
Episoder 220
Produksjon
Prod.leder Aaron Spelling
Douglas S. Cramer
Richard Shapiro og Esther Shapiro
Lengde 46
Sending
Kanal USA ABC
Norge NRK 1983-90 & 2009
Norge TV3 1996
Norge TV 2 1998
Periode USA: 12. januar 1981
Norge: 7. mai 1983
USA: 11. mai 1989
Norge: 1988
Periode 1981-89
Eksterne lenker
IMDb-profil

Dynastiet (originaltittel: Dynasty) var en amerikansk TV-serie som gikk i USA i perioden 12. januar 1981-11. mai 1989. Serien gikk på NRK store deler av 1980-tallet. Såpeserien dukket første gang opp på NRK 7. mai 1983 og gikk med en del opphold helt til 14. desember 1988.[1]

I Norge gikk serien det første året på lørdagskveldene, men ble fra 1984 satt opp på onsdagskveldene. NRK1 sendte den i reprise fra januar 2009 til april 2010.[2] Reprisen gikk om ettermiddagene. Serien ble sendt på både TV3 og TV 2 på 1990-tallet.

Handling og ingredienser[rediger | rediger kilde]

Hovedingrediensene i serien kan kort beskrives som champagne, intriger, drama og sex der personene Blake, Krystle og Alexis er i sentrum for handlinga. Serien omhandler den styrtrike Carrington-familien og de problemer de har både på hjemmebane og utenfor hjemmet. Blant annet om den homofile Steven som er i konstant konflikt med faren og den seksuelt løsslupne Fallon, samt Blakes eks-kone Alexis som kommer flyttende tilbake i sesong 2. Serien omhandler også den styrtrike Colby-familien som er Blakes rival hvorpå Fallon mer eller mindre tvinges inn i ekteskap med Jeff Colby for å skape en allianse mellom de to familiene. Til å begynne med spilte også Blaisdel-familien en viktig rolle. Matthew prøvde også å slå seg opp på olje, men slet på hjemmebane med sin psykisk ustabile kone Claudia og datteren Lindsay som var midt i den verste tenåringsalderen. Etter hvert får vi også møte Blakes forsvunne sønn, Adam som alle trodde hadde dødd da han var liten. Andre sentrale skikkelser som man møter er Blakes butler Joseph og hans datter Kirby. Mark Jennings, tennistreneren og eks-mannen til Krystle, og forretningsmannen Dex Dexter. Den uregjerlige Sammy Jo er også markant i handlinga som Stevens kone.

Serien begynner med at Blake er i ferd med å forberede sitt bryllup med den yngre Krystle, som han møtte da hun jobbet som sekretær i hans selskap. Krystle er en ung, vakker og sårbar kvinne som ikke fikk den varmeste velkomsten da hun flyttet inn i herskapshuset til Blake og familien. Blakes datter (Fallon) er fiendtlig innstilt til henne fra første stund, selv om de to ble meget gode venner lenger ut i serien. Hun får derimot fra første stund en alliert i sønnen Steven.

Noen av de mest sentrale hendelsene i serien er de mange «catfightene» mellom Krystle og Alexis, samt da Blake ved et uhell drepte Stevens homofile kjæreste. Attentatet i Moldavia huskes også som en av de mest sentrale hendelsene, og man må også nevne det mye omtalte kysset mellom Krystle (Linda Evans) og skuespilleren Rock Hudson som på den tiden hadde AIDS i virkeligheten.

Dynastiet er ellers kjent for en rekke dramatiske «cliffhangers», avslutninger som gjorde at du bare «måtte» se neste episode.

Serien gikk på TV i USA fra januar 1981 til mai 1989. Arbeidstittelen til serien var «Oil» og rollen som Blake var egentlig tiltenkt den amerikanske skuespilleren George Peppard, men på grunn av hans vanskeligheter med rollefiguren ble han skiftet ut med John Forsythe. Det ble i alt produsert og sendt 220 episoder fordelt på 9 sesonger, men NRK viste bare de seks første sesongene på 80-tallet. Alle episodene ble vist av TV 2 midt på 1990-tallet.

Etter seriens slutt ble det i 1991 laget en miniserie som hadde tittelen Dynasty: The Reunion. Et biprodukt var også spin-offen The Colbys i 1985, med stjerner som Charlton Heston og Barbara Stanwyck, men den fikk aldri noen stor suksess og ble derfor tatt av sendeprogrammet etter bare to sesonger.

Om serien[rediger | rediger kilde]

I USA[rediger | rediger kilde]

Etter første sesong i USA hadde Dynastiet for lave seertall, og konsulentene sa til produsent Aaron Spelling at serien trengte en heks. Opprinnelig skulle Sophia Loren ha hekserollen i seks episoder, men i stedet ble det Joan Collins på heltid.[3]

Fenomenet Dynastiet i Norge[rediger | rediger kilde]

Dynastiet var i de første årene meget kontroversiell i Norge. Stein-Roger Bull, som var underholdningssjef i NRK på den tiden, forteller at «det ble en voldsom krangel internt i NRK etter at filmavdelingen nektet å kjøpe inn Dallas». Han beskriver prosessen som et smertefullt generasjonsskifte og beskriver videre at «da NRK fikk tilbud om Dynastiet sa jeg klart i fra at min avdeling kom til å kjøpe serien om de ikke gjorde det». Dynastiet var med på å gjøre NRK klar for en konkurransesituasjon som måtte komme, sier Bull. På Dagsrevyen måtte TV-sjef Otto Nes forsvare at han hadde gitt etter for «folket». Det var Jon Michelet som var den sterkeste motstanderen av serien. Han satt på den tiden i Kringkastingsrådet og ville ta serien, som han beskrev som «glatt, spekulativ og kynisk», av fjernsynet. Etter en debatt med Se og Hør-redaktør Knut Haavik ble han beskyldt for å være verre enn Hitler. Til tross for sin motstand mot serien forhindret det ikke Michelet fra å reise til USA i 1985 for å intervjue Pamela Sue Martin som spilte karakteren Fallon. Michelet ble på den tiden kjent som Norges fremste «Dynasti-hater». Rolv Wesenlund forsvarte serien med en helsides kronikk i Dagbladet. Profilerte politikere stemplet Krystle som beregnende og Blake som psykopat. Kristenfolket var dypt bekymret, idet oppslutningen om kirker og bedehus sank. Sentralbordet smeltet nesten, erindrer Berit Rinnan, som jobbet i NRK da Dynastiet gikk på lufta. En slik debatt har aldri sett sin like i noe annet land, forteller Rinnan.

Serien fikk også voldsom popularitet i kristne kretser forteller medieforsker Jostein Gripsrud. Gripsrud mener dette var på grunn av at serien var proppfull av moralske dilemmaer som opptar kristne mennesker. Gripsrud ga ut ei bok om serien som heter «The Dynasty Years». Foreningen «Dynastiets venner» ble dannet av trebarnsfaren og kjøreskolelæreren Freddy Andersen fra Haugesund. Og 16. mars 1984 ble det krise på Hedmarken da den lokale TV-senderen falt ut etter et strømbrudd. NRK måtte sende episoden i reprise etter sterkt krav fra folket. Det var upopulært å jobbe kveldskift på onsdager i Norge da serien var på sitt mest populære. Få ønsket å miste en episode og video var relativt lite utbredt på den tiden. Enkelte tok t.o.m. på seg finklærne hjemme i stua like før sending. Det ble også hevdet at enkelte bedehus omberammet møtene sine fra onsdag til en annen dag, rett og slett fordi folk ikke kom.

Alt oppstyret rundt Dynastiet har blitt kalt århundrets kulturdebatt i Norge og serien regnes for å være det TV-program som har påvirket det norske samfunnet mest. Serien var også med på å innlede jappetiden i Norge. Dynastiet har også utvilsom vært en stor inspirasjon for de norske såpeseriene Hotel Cæsar og Offshore, og den svenske såpeserien Rederiet har også tatt mye inspirasjon fra Dynastiet.

Serien fikk høsten 2006 igjen en viss aktualitet da TV 2s Øyvind Mund reiste til USA og intervjuet både Pamela Sue Martin og Linda Evans i forbindelse med programmet Gylne tider på TV 2.

Norske sendinger[rediger | rediger kilde]

Seertall[rediger | rediger kilde]

En undersøkelse fra august 1983 viste at 45% av den norske befolkningen brukte å følge serien fast, mens 31% så den en gang i mellom. 24% svarte at de ikke pleide å se på. Samme undersøkelse viste at de som ikke pleide å se på serien stort sett var personer som så lite på TV.[6]

Aktører i serien[rediger | rediger kilde]

De mest sentrale[rediger | rediger kilde]

Ellers medvirket også[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • John Forsythe (som spilte Blake) er den eneste av skuespillerne som medvirker i alle 220 episodene fra begynnelse til slutt, pluss i den todelte miniserien i 1991. John James (som spiller Jeff Colby) medvirker også fra begynnelse til slutt, men hadde et opphold midt i serien. Oppholdet skyldtes at han da spilte Jeff i spin-off-serien The Colbys, sammen med "nye" Fallon, Emma Samms. Da The Colbys ble lagt ned vendte de to tilbake til Dynastiets ensemble.
  • Linda Evans er den som var nest lengst i serien da hun sluttet midt i siste sesong. Hun medvirket i 204 av 220 episoder.
  • Al Corley hoppet av rollen som Steven midt i sesong 2, men returnerte som Steven i miniserien «The Reunion» i 1991. Årsaken til at han sluttet var bl.a. at han ville forfølge en pop-karriere. Han ble kjent for singelen «Square rooms»[7] i 1985 som havnet på førsteplass i Frankrike. Han opptrådte også i Norge.
  • Joan Collins ble skrevet ut av serien i begynnelsen av 1985 fordi hun krevde høyre lønn, men kom raskt tilbake etter å ha undertegnet en avtale om $60 000 pr. episode.
  • Tidligere president Gerald Ford hadde en liten gjesterolle som seg selv i 1983.
  • Serien kan i dag skaffes på DVD. Hele serien er utgitt i nordisk utgave med bl.a. norske undertekster, og serien kan kjøpes oppdelt eller i en samleboks.
  • "Moldavia" er ikke den tidligere Sovjetrepublikken Moldova, men et rent fantasiprodukt. Scenene fra Moldavia ble faktisk innledet med et bilde fra Ulvik i Hardanger.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]