Pustegass

Pustegass er mest vanlig og naturlig som luft. Andre kunstige gasser, enten rensede eller blandinger av gasser, er brukt i lukkede miljøer som apparatdykking, dekompresjonskamre, undervannsbåter eller romstasjoner.

En sikker pustegass har tre viktige egenskaper:

• Den må inneholde nok oksygen for å holde pusteren i live, ved bevissthet og i stand til å arbeide.
• Den må ikke inneholde farlige gasser. Karbonmonoksid og karbondioksid er vanlige giftige gasser i pustegasser, men det er mange andre farlige gasser.
• Den må ikke bli giftig når det pustes ved et høyere trykk, for eksempel når en er under vann. Oksygen og nitrogen er eksempler på gasser som blir giftige under trykk.

De fleste pustegasser er blandinger av oksygen og en eller flere inertgasser. Teknikken som brukes til å fylle dykkeflasker med andre gasser enn luft kalles gassblanding.

Mest brukte pustegasser

De mest vanlige brukte pustegasser er:

• Luft er en blanding av oksygen (21 %) og nitrogen (79 %). Det er den mest vanlige brukte dykkegass fordi den er billig og enkelt å bruke. Da denne gassen har en nitrogen komponent som forårsaker nitrogennarkose (dybderus) har den en maksimal dybde på 40 meter for normal dykking.
• Ren oksygen er vanligvis brukt til grunne dekompresjosstopp ved teknisk dykking for å akselerere avgassingen av andre inertgasser. Rent oksygen brukes også på overflaten som førsthjelp ved en rekke dykkerelaterte skader (trykkfallsyke, lungebrist, karbondioksidforgifting er noen).
• Nitrox er en blanding av oksygen og nitrogen vanligvis med en høyere prosent oksygen enn 21 % som er vanlig i luft. Det er brukt i stedet for luft for å få lenger ikke-dekompresjonstid, forkorte dekompresjonstid eller for å redusere risikoen for trykkfallsyke.
• Trimix er en blanding av oksygen, nitrogen og helium og er ofte brukt i de dype fasene av et teknisk dykk.
• Heliox er en blanding av oksygen og helium og er ofte brukt i de dype fasene av yrkesdykking (f.eks dypdykking i Nordsjøen).
• Heliair er en blanding av oksygen, nitrogen og helium. Den er brukbar i den dype fasen av et teknisk dykk. Den lages enkelt ved å blande helium og luft og den har da alltid 21:79 ratio av oksygen og nitrogen og dette balanseres av helium.
• Neox er en blanding av oksygen og neon og er svært sjelden brukt grunnet høy pris.

Individuelle gasskomponenter

Oksygen

Oksygen må være tilstede i enhver pustegass. Den er essensiell for kroppens metabolisme som opprettholder livsprosessen. Menneskekroppen kan ikke lagre oksygen til senere bruk som den gjør med mat. Dersom kroppen ikke får tilførsel av oksygen i mer enn fem minutter vil det føre til bevissthetstap og til slutt død. Vev og organ (særlig hjernen og hjerte) i kroppen vil bli skadet dersom det er uten oksygen lenger enn fire til fem minutter.

Andelen oksygen i pustegassen bestemmer den sikre dybden gassen kan bli brukt på:

• Hypoxiske blandinger har en andel oksygen som er mindre enn luft (21 %) eller mer strengt tatt mindre enn 16 % oksygen, er laget for å pustes som bunngass i dypet. Trimix, Heliox og Heliluft blir brukt til å lage hypoxiske blandinger som brukes i teknisk dykking som dype pustegasser.
• Normoksiske blandinger har den samme andelen av oksygen som luft 21 %.
• Hyperoksiske blandinger har en høyere andel av oksygen enn luft 21 % og er tenkt brukt på grunne dybder og vanligvis til å akselerere dekomresjon. Nitrox er en typisk hyperoksisk pustegass.

Det minimale sikre partialtrykk av oksygen i en pustegass er 0,16 bar. Ved et trykk laver enn dette kan dykkeren risikere tap av bevisshet og død som følge av hypoksi.

Det maksimale sikre partialtrykk av oksygen i en pustegass avhenger av eksponerinsgtid, men for dykk kortere enn 3 timer er dette vanligvis 1,4 bar (1,6 bar settes av enkelte som maksimal partialtrykk, men da vanligvis som maksimal oprasjonsdybde eller når en ikke arbeider mye som f.eks på et sikkerhetsstopp). Over dette partialtrykket eller ved lengre eksponeringer risikerer dykkeren oksygenforgifting som kan opptre som om en har et epleptisk anfall. Hver pustegass har sin maksimale operasjonsdybde og dette avhenger av andelen oksygen i pustegassen. Det kan også nevnes at oksygen også har en narkose virkning på linje med nitrogennarkose, men denne er vanligvis mindre merkbar.

Oksygenanalysatorer (elektrogalvaniske brennselsceller) blir brukt til å måle konsentrasjoen av okysgen i pustegassen.

Fylling av dykkeflasker koster litt mer en vanlig luft på grunn av kostnader til rent oksygen, rensing av dykkeflasker og ekstra filtrering.

Nitrogen

Nitrogen er en inertgass som forårsaker nitrogennarkose under dykking. Bruken av nitrogen er derfor begrenset til grunne dykk. Nitrogen kan også gi trykkfallsyke. Luft er den billigste pustegass til dykking

Ekvivalent luft dypde er ofte brukt til å lage en pustegass blanding som er tilpasset den dybden en planlegger å dykke til. Mange dykkere finner at 30 meter er en komfortabel maksimaldybde for å unngå nitrogennarkose når man dykker på luft. Partialtrykket til nitrogen er da 0,79 * 4 bar = 3,16 bar.

Helium

Helium er en inertgass som er mindre narkotisk enn nitrogen på trykk som er aktuell for dykking, så denne gassen er bedre egnet for dypere dykking.

Helium kan også forårsake trykkfallsyke. Helium er heller ikke særlig godt egnet som inflatorgass til tørrdraktsdykking fordi den har mye større ledningsevne for varme enn luft. Dette fører til at en taper varme mye raskere i en tørrdrakt som fylles med helium. En vanlig måte å unngå dette er da å bruke en egen inflatorflaske fylt med luft eller argon.

Helium er også en dyr gass å kjøpe slik at dykking med helium er en kostbar fornøyelse. Dersom en bruker rebreathere (gjenpustere) vil kostnaden til gass gå ned (på den annen side er jo en rebreather heller ikke særlig billig).

Neon

Neon er en inertgass som noen ganger brukes i dyp kommersiell dykking,men den er svært dyr.

Hydrogen

Hydrogen har vært brukt til dyp dykking, men den er svært eksplosiv når den blir blandet med oksygen.

Ikke ønskete gasser i pustegass

Mange gasser er ikke ønsket i pustegasser. Her følger er ukomplett liste:

Argon

Argon er en inert gass som er mer narkotisk enn nitrogen så den er ikke egnet som en pustegass under dykking. Den brukes til tørrdraktgass siden den har dårlige egenskaper til å lede varme (motsatt av Helium). Argon er også dyrere enn luft.

Karbondioksid

Karbondioksid produseres under metabolisering i kroppen. Den kan forårsake karbondioksidforgiftning.

Karbonmonoksid

Karbonmonoksid er forårsaket av ufullstendig forbrenning. Den kan komme inn i en pustegass ved at eksos suges inn i en kompressor eller fra forbrenning av smøreolje i selve kompressoren. Karbonmonoksid er giftig for kroppen.

Merking av gassflasker

I EU er gassflasker merket med farger. «Skulderen» er på toppen av flasken nær kranen.

• Luft har en hvit og sort «quartered» skulder.
• Heliox har en hvit og brun «quartered» skulder
• Nitrox har en hvit og sort «quartered» skulder.
• Ren oksygen har en hvit skulder.
• Ren Helium har en brun skulder.
• Trimix har en hvit, sort og brun segmentert skulder.