Dryophilinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dryophilinae
naustmott, Grynobius planus
Nomenklatur
Dryophilinae
LeConte, 1861
Populærnavn
borebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
Økologi
Antall arter: ca. 75, 2 i Norge
Habitat: terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer
Utbredelse: alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
Inndelt i

Dryophilinae er en underfamilie av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark». Det er også en del arter som lever på ulike slags lagrede matvarer og lignende, for eksempel tobakksbillen og gruppen tyvbiller.


Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore (gjerne 5-6;mm), avlange biller medsylindrisk kroppsform, gjerne forholdsvis store til borebiller å være. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette. Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, kamformede eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige. De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.


Arter som skader treverk[rediger | rediger kilde]

Naustmott (Grynobius planus) er en litt større art som er meget var for kalde vintre og derfor bare finnes på de aller vintermildeste områdene, nær havet, i Norge. Den borer vanligvis i død ved av løvtrær, men kan også av og til gjøre betydelig skade på naust og andre bygninger som står ved sjøen. Angrep av naustmott kan skilles på de av stripet borebille på at flyvehullene er noe større.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste



Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]