Dryophilinae
| Dryophilinae | |||
|---|---|---|---|
 naustmott, Grynobius planus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dryophilinae LeConte, 1861 | |||
| Populærnavn | |||
| borebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 75, 2 i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker | ||
| Inndelt i | |||
Dryophilinae er en underfamilie av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark». Det er også en del arter som lever på ulike slags lagrede matvarer og lignende, for eksempel tobakksbillen og gruppen tyvbiller.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Middelsstore (gjerne 5-6;mm), avlange biller medsylindrisk kroppsform, gjerne forholdsvis store til borebiller å være. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette. Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, kamformede eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige. De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
Levevis[rediger | rediger kilde]
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Arter som skader treverk[rediger | rediger kilde]
Naustmott (Grynobius planus) er en litt større art som er meget var for kalde vintre og derfor bare finnes på de aller vintermildeste områdene, nær havet, i Norge. Den borer vanligvis i død ved av løvtrær, men kan også av og til gjøre betydelig skade på naust og andre bygninger som står ved sjøen. Angrep av naustmott kan skilles på de av stripet borebille på at flyvehullene er noe større.
Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Infraordenen Bostrichiformia
- Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
- Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
- Underfamilien Dryophilinae Gistel, 1848
- Stammen Dryophilini
- Slekten Dryophilodes Blackburn, 1891
- Slekten Dryophilus Chevrolat, 1832 - i Norge:
- lerkeknoppbille, Dryophilus pusillus (Gyllenhal, 1808)
- Slekten Grynobius C.G. Thomson, 1859 - i Norge:
- naustmott, Grynobius planus (Fabricius, 1787)
- Slekten Homophthalmus Abeille de Perrin, 1875
- Slekten Neodryophilus Español & Belles, 1981
- Slekten Pseudodryophilus Heyden, 1891
- Stammen Ptilineurini
- Slekten Ptilineurus Reitter, 1902
- Slekten Dryophilastes Español & Viñolas, 1995
- Slekten Sphinditeles Broun, 1881 - usikkert om denne hører til her
- Stammen Dryophilini
- Underfamilien Dryophilinae Gistel, 1848
- Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
- Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
- Infraordenen Bostrichiformia
- Underordenen Polyphaga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Dryophilinae hos Artsdatabanken
- (sv) Dryophilinae hos Dyntaxa
- (en) Dryophilinae hos Fauna Europaea
- (en) Dryophilinae hos Fossilworks
- (en) Dryophilinae hos Fossilworks
- (en) Dryophilinae hos ITIS
- (en) Dryophilinae hos NCBI
- (en) Kategori:Dryophilinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dryophilinae – detaljert informasjon på Wikispecies
