Homophthalmus
| Homophthalmus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Homophthalmus Abeille de Perrin, 1875 | |||
| Populærnavn | |||
| borebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 1 nålevende | ||
| Habitat: | terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
| Inndelt i | |||
Homophthalmus er en slekt av vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».
Utseende[rediger | rediger kilde]
Små (ca. 2,5;mm), avlange biller med sylindrisk kroppsform. Arten er mørkt brunlig på farge. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette. Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, kamformede eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er parallellsidige. De er matte, med rekker av nokså grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
Levevis[rediger | rediger kilde]
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Den nålevende arten er utbredt i Mellom-Europa nordover til Baltikum.
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Infraordenen Bostrichiformia
- Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
- Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
- Underfamilien Dryophilinae Gistel, 1848
- Stammen Dryophilini
- Slekten Homophthalmus Abeille de Perrin, 1875
- †Homophthalmus kunnegsgarbensis Alekseev, 2014[2] - fossil art fra Baltisk rav
- Homophthalmus rugicollis (Mulsant & Rey, 1853)
- Slekten Homophthalmus Abeille de Perrin, 1875
- Stammen Dryophilini
- Underfamilien Dryophilinae Gistel, 1848
- Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
- Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
- Infraordenen Bostrichiformia
- Underordenen Polyphaga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.
- ^ Alekseev, Vitaly I. 2014. New fossil species of Ptinidae (Insecta: Coleoptera) in Baltic amber (Tertiary, Eocene). Zoology and Ecology 24(3): 239-255
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Homophthalmus i Encyclopedia of Life
- (en) Homophthalmus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Homophthalmus hos NCBI
- Homophthalmus – detaljert informasjon på Wikispecies
