Dromon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bysantinsk dromon. Tegning av Thomas Ihle

Dromoner (gresk: δρόμων, dromon («løper») var de viktigste krigsskipene til den bysantinske marine fra det 6. til det 12. århundre. De var indirekte utviklet fra de antikke triremene og ble vanligvis drevet av både årer og seil.

De ble bygget i mange former og størrelser og varierte mellom 30–50 meter lange og 5–7 meter brede og hadde opp til 300 menn, både marinesoldater og roere.

Dromonene hadde et sentralt tårn (xylokastron, «treborg») nær hovedmasten. Derfra kunne marinesoldatene bruke sine buer og piler eller kaste spyd og andre prosjektiler. De fleste dromoner var utstyrt med flammekastere (syfonofo-rami) som sendte gresk ild og katapulter som kunne sende prosjektiler på 10 kg opp til 250 meter avgårde. Mange dromoner var også halvveis beskyttet mot ramming.

Mellomengelsk dromond og gammelfransk dromont beskrev alle særlig store middelalderske skip.[1]

Populærkultur[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Shorter Oxford English Dictionary, 3rd ed, "Dromond"

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]